kandahar

Riktig tanke, feil løsning

2009-06-08T16:27:00.003+02:00

At Storberget vil gjøre det lettere for fedre å få tilgang til fri rettshjelp i barnefordelingssaker er i utgangspunktet en fin tanke.

Dessverre er det feil løsning. Utfordringen er å lage et lovverk som ikke tar utgangspunkt i at man må være gift for å være far.

Løsningen i dag bør være å fastsette farskap på bakgrunn av DNA. Ikke bare vil en slik løsning likestille mor og far. Det vil også løfte barnefordeling ut av skilsmisseoppgjørene.

Så kan man spørre seg om hvorfor loven ikke justeres i tråd med samfunnsutviklingen. Dagens lovverk tjener hverken fedre eller barn.

Avkledd kvinnekamp

2009-05-12T11:14:00.003+02:00

Da jeg var ung og naiv trodde jeg at kvinnekamp bl.a. dreide seg om å få frem de kvinnelige verdier, mer omsorg i det offentlige osv. Etter å ha lest uttalelsene til statsrådene Huitfeldt og Halvorsen om Sponheim, er jeg ikke lenger i tvil: Kvinnekamp dreier seg om at kvinner skal få lov til å oppføre seg like arrogant og motbydelig som de menna man i sin tid kritiserte.

Kvinnekampen er avkledd og står i dag naken bak et fikenblad. Og det er ikke noe vakkert syn.

Hva har man å tape?

2009-05-11T18:42:00.007+02:00

Det ser ut som om det ikke blir noen granskning av UDs opptreden i Martine-saken. Det er ingen overraskelse. Men det er likevel patetisk.

- Dette er ikke en sak for komiteen. Støre har svart hva han og departementet har gjort, og i det svaret opplever jeg at alt som kan gjøres er blitt gjort. Det er en forferdelig sak, men jeg leser brevet til Martines far litt i en kontekst at det her er en familie som har opplevd noe fryktelig traumatisk, og at brevet er et uttrykk for det, sier SPs Rune J. Skjælaaen til VG Nett.

En granskning kunne konkludert med at Støres beskrivelse var riktig. Eller at den er feil. Dersom man er så sikre på at Støre har rett - hva har man da å tape på å granske? Det vil jo bare gi mer tyngde til Støres redegjørelse.

Dette lukter, og det lukter ikke godt.

Oppdatert: Slik jeg oppfatter Martines far er det litt mer proaktivitet og tilstedeværelse, som f.eks. det vi ser fra UD i forbindelse med drapene i Kongo, han etterlyser.

Oppdatert 2: Olav Thune forteller om sine erfaringer med UD i flere saker, og bekrefter inntrykket Martines far sitter igjen med. Jeg håper flere står frem med sine historier. Om Støre har rett, så har han uansett ingenting å vinne på at det sås tvil om UDs oppfølging av nordmenn utenlands. Det inntrykket kan kun rettes opp ved at man gjennomgår rutiner m.m. i en åpen høring.

Banale faktafeil

2009-05-09T11:14:00.002+02:00

Både dabladet.no og VGNett gjengir i dag en NTB-melding der RBKs daglige leder Nils Skutle omtales som styreleder. RBKs styreleder heter forøvrig Terje Svendsen.

Ingen stor sak, men det er slikt gjentatt slurv som gjør at jeg mister mer og mer tillit til norske medier.

Kvotering er diskriminering

2009-05-09T10:18:00.001+02:00

I et land der en av de største statsministerne etter krigen er en kvinne. I et land der 4 av 7 partiledere er kvinner. I et lander finansminister og forsvarsminister er kvinner. I et land der mer enn halvparten av de som tar høyere utdanning er kvinner. I et slikt land er jeg ikke i tvil om at vi trenger sterkt fokus på kjønnskvotering. Det er åpenbart at kvinner ikke har nok muligheter og stadig holdes nede. Av selvtitulerte statsministerkandidater til valget er 2 av 3 reelle kandidater forøvrig også kvinner.

Heldigvis har vi en handlekraftig likestillingsminister (også hun kvinne - når får vi en mann?).

Det viser seg nemlig at 40% (!!) av statlige utvalg oppnevnt i 2007 ikke oppfyller likestillingslovens krav om minst 40% representasjon fra hvert kjønn. Det kunne man selvfølgelig gjøre mange morsomme poenger ut av. Men hva er egentlig problemet?

Jeg stiller spørsmålet fordi jeg opplever hele problemet som oppkonstruert. I VGs oppslag om saken er det f.eks. ingenting som tyder på at utvalgene ikke har fungert, at noen har blitt forbigått pga. sitt kjønn osv. Det eneste problemet som løftes er at det i en god del utvalg ikke er nok medlemmer av det ene eller andre kjønn.

Hele kjønnsproblematikken begynner i mine øyne å bli litt krampaktig. I mannsmeldinga kan vi bl.a. lese at kjønn først og fremst lese at kjønn er et resultat av kultur og påvirkning og ikke biologi. Jeg skal ikke gå nærmere inn på hva jeg synes om det. Men skulle vi fulgt den tankerekka fullt ut, budre det vært en del andre ting en biologisk kjønn som skulle vært kriteriene i kjønnkvoteringen.

For 30 år siden var kjønnskvotering mest sannsynlig et fornuftig tiltak for å utjevne forskjellene mellom menn og kvinner. I dag mener jeg virkemiddelet heller virker mot sin hensikt. I 2009 risikerer faktisk både menn og kvinner å bli satt til side av kandidater med motsatt kjønn. Ikke fordi den andre kandidaten har bedre kvalifikasjoner men fordi den har et annet kjønn. Det er også diskriminering. Riktig nok lovlig diskriminering. Men like fullt diskriminering.

Andre bloggere om temaet: Sutrekopp og Hanne Blåfjelldal .

Er norske jenter dumme?

2009-05-07T21:25:00.004+02:00

Støtt og stadig undres jeg over om norske jenter er dumme. Eller om vi skal forledes til å tro de er dumme og uten evne til å ta til seg og vurdere informasjon på selvstendig grunnlag. Nå sist ved at Rød Ungdom er ute og kritiserer H&Ms siste kampanje. De beskylder bl.a. kjeden for å bruke en syltynn modell.

- Kampanjen er veldig massiv. De syltynne modellene er med på å skape slankehysteri. Hennes & Mauritz har fått kritikk før, men de har tydeligvis ikke skjønt poenget. Vi føler vi må gjøre noe for å få dem til å skjønne det, sier leder i Rød Ungdom, Mari Eifring, til VG Nett .

Jeg googla modellen som er brukt i kampanjen, Daria Werbowy. Dama er ikke rund, men jeg kan heller ikke si hun er syltynn. Målene 86-61-86 tyder vel heller ikke det.

Kampanjen får kanskje medlemmer i Rød Ungdom til å frykte bikinisesongen. For de fleste andre tror jeg kampanjen forstås som det den skal: Et fremstøt fra H&M for å selge mer klær.

Selvironi?

2009-05-06T00:08:00.002+02:00

Er det bare jeg som synes det er rasende festlig at Rødt, talspersoner for en ideologi verden har sendt til historiens skraphaug, vil sende Nina Kari Monsen samme sted?

Opphavsrett

2009-05-05T12:15:00.001+02:00

Dersom jeg lager en sang, skriver en bok etc. så beskyttes jeg av opphavsretten. Lager jeg (en mann) et barn, er jeg derimot ikke beskyttet i det hele tatt.

Det er ganske utrolig at Anne Holt og Tine Kjær kan få seg til å skrive en kronikk om foreldreskap uten å nevne pater-est.

Hatske utfall

2009-05-05T09:27:00.003+02:00

Jeg er enig i at Nina Kari Monsen er krass, til tider hatsk, i sin omtale og argumentasjon rundt den nye ekteskaps- og ikke minst barneloven. Men til nå har jeg ikke sett at hun har beskyldt noen for å ha liv på samvittigheten.

Rangerering verst - best skal jeg holde meg unna. Men den delen av bibelen som omtaler bjelker, flis og øyer var kanskje ikke så dum likevel.

Og ja, jeg vet at Sejersted ikke beskyldes for å ha liv på samvittigheten, men at prisen han gir ut kan ta liv. Gjengivelsen over er likevel mer presis enn den Dagbladet til stadighet omgir seg med. Å starte med handicap er nemlig langt fra det samme som å være handicappet.

Samværssabotasje

2009-05-03T16:23:00.004+02:00

Når det i Norge ikke bare er lov til å sabotere barns samvær med far, men når man gjør det, så må far betale bidrag for de ekstra dagene mor har "byrden" med å ta vare på barnet.

De siste ukene har vi sett noen konsekvenser av det som sannsynligvis er samværssabotasje. Historien om Christoffer opprørte oss alle. Og nå i helga ble en kvinne stukket ned av sin eks på Grunerløkka. Årsaken til knivstikkingen er så langt vi vet et ønske om å få tilbringe tid med sin datter.

I Norge er det i dag fullt mulig å "ligge seg til en unge", oppgi hvem faren er og holde ham økonomisk ansvarlig for "gjerningen" UTEN at han får rettigheter i fht. samvær etc. Man blir far gjennom sitt forhold til mor, ikke gjennom sitt forhold til barnet. Men begrunnelsen for å betale bidrag, er derimot ens forhold til barnet..

I et samfunn der ekteskapet ikke lenger er mer stabil enn andre samlivsformer, er det merkelig at pater est og ikke DNA skal være hovedregelen når farskap fastsettes. I et samfunn der man skifter partner oftere enn før, er den biologiske forelder det mest stabile holdepunkt man kan gi et barn. Det burde kanskje lovverket snart reflektere. Å gi ugifte fedre foreldreansvar automatisk vil i større grad også legitimere bidragsordningen.

Likestilling av mor og far fra fødselen vil gi alle barn rett til to foreldre. Det vil også medføre at voksne mennesker tvinges til å samarbeide til barnets beste. Å gjøre foreldreretten og plikten til noe som er uavhengig av samlivsform vil i mine øyne styrke barnets posisjon i treenigheten mor - barn - far. Et barn har rett til to foreldre, da er det vår plikt som foreldre å leve liv som gjør dette mulig. At vi ikke kan eller vil leve sammen, er greit. Men at det skal ramme en uskyldig tredjepart. At jeg er/var en dårlig ektemann gjør meg ikke automatisk til en dårlig far.

Og nei, det løser ikke alt. Men det er stor grunn til å tro at far kunne stoppet drapet på Christoffer og at irakeren i Oslo ikke hadde knivstukket eksen dersom de hadde hatt regelmessig samvær med barnet.

Mannskampen har også gjort seg noen tanker.

Oppdatert 040509: Høyre og FrP er på banen i fht straffutmålingen. At ingen politikere til nå har tatt opp problematikken rundt samværssabotasje, viser bare hvor oversett problemet er.

Den hellige(?) treenighet

2009-05-02T18:30:00.001+02:00

LLH, KrF og Nina Kari Monsen - per i dag Norges tre mest profilerte forkjempere for ekteskapet.

Den man elsker, tukter man?

Paradoks

2009-05-02T15:02:00.001+02:00

Francis Sejersted har i dag et debattinlegg som dreier seg om ytringsfrihet. Innlegget kan leses på dagbladet.no.

Er det bare jeg som synes at det er merkelig at dagbladet.no ikke åpner for debatt rundt et debattinnlegg som dreier seg om ytringsfriheten?

Går vi for fort frem?

2009-05-01T17:06:00.004+02:00

Jo mer jeg setter meg inn i problemstillingen, jo mer blir jeg i tvil om det som skjer rundt den nye ekteskapsloven er fornuftig. At KrF er motstander av den, har gjort at jeg instinktivt har forsterket min støtte til den.

Isolert sett har jeg ingen problemer med at homofile får barn. Og det er selvfølgelig nok av beviser på at barn kan ha det bra uten at de har kontakt med sin biologiske far.

Men så var det dette med å sette det inn i sammenheng.

Tidligere denne uka hadde Nrk Puls et oppslag om at andelen alenemødre øker. Vi vet også at samværssabotasje er et ganske stort problem. Men siden det ikke anses å være et overgrep mot barnet, settes det ikke inn sanksjoner mot det.

Så kommer mitt dillemma: Når staten tar seg den frihet å bestemme at noen barn kan vokse opp uten far, hvorfor skal mitt barn måtte? Eller hvorfor skal ikke en mor få full rett til å nekte den biologiske far tilstedeværelse i barnets liv? Har jeg en større forpliktelse overfor mitt barn siden det er unnfanget ved samleie, enn jeg ville hatt om det var unnfanget på annen måte?

Og motsatt: Hvordan skal jeg som far vinne gehør hos myndigheter i min kamp for å få være en del av mitt barns liv, når man via lov har sagt at far ikke har betydning i noen tilfeller? Og er staten bedre rustet til å ta en beslutning enn meg? Eller barnets mor?

Jo mer jeg leser om og tenker på dette, jo mer i tvil blir jeg. Går vi for fort frem?

Politikere vs kapitalister

2009-04-20T07:39:00.002+02:00

Jeg ser at Kåre Willoch er ute og ber Dag Terje Andersen vurdere sin stilling på bakgrunn av den (elendige?) jobben han gjorde som næringsminister da regjeringen gikk inn i Aker Solutions.

– Aksjonæravtalen med Røkke har vist seg å være full av hull. De har inngått avtalen i tro om at han ville etterleve avtalens ånd, men i stedet har han utnyttet hullene i avtalen. Resultatet er begredelig, sier Willoch til NRK.

– Det er vanlig at kapitalister tenker på egen økonomi. Derfor skal man være meget forsiktig og ta være på samfunnets interesser. Politikerne må være oppmerksomme på mulige hull i avtalene slik at de ikke ender med å bli lurt. De må tenke på samfunnets økonomi og ta ansvar, sier Willoch.

Var det for mange politikere i BNbanks tidligere styre?

Ny e-post sendt

2009-04-18T18:08:00.003+02:00

Litt sent, men forhåpentligvis ikke for sent, har jeg fulgt liberalerens oppfordring og sendt e-post til ulike politikere i AP. Har du ikke gjort det, bør du få ut fingern. Jeg har limt inn liberalerens forslag til e-post under. Mer om saken her.

Andre bloggere om dette: Vampus, Jan Erik Fåne, Vox Populi og Lars-Henrik Michelsen

"Kjære (navn på den du henvender deg til)

Jeg skriver til deg for å yttrykke min bekymring for at Arbeiderpartiets syn på EUs datalagringsdirektiv ikke kommer frem klart og tydelig i utkastet til partiprogram for neste stortingsperiode.

Som kjent har EU-domstolen ikke gitt Irland medhold i saken som var anlagt mot EU-kommisjonen. Domstolens uttalelse er klar: Direktivet må innføres.

Datalagringsdirektivet er det til nå kraftigste angrepet på personvernet i Norge.

Jeg håper at du kan bidra til at Arbeiderpartiets holdning til datalagringsdirektivet kommer klart og tydelig frem i partiprogrammet.

Jeg tillater meg å foreslå: “Ap vil arbeide mot at EUs datalagringsdirektiv blir en del av norsk lov, og vil om nødvendig bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen”

Med optimistisk personvernhilsen”

Kjernen

2009-04-18T18:01:00.003+02:00

Når vi oppdager et problem, er vi da kun fokusert på å løse det spesielle problemet? Eller vil vi gå dypere inn i materien?

Jeg kom til å renke på dette etter å ha lest en del om UDs bistand til Martine Vik Magnusen. Eller mangel på bistand. Siste bidrag i denne saken er Olav Gunnar Ballo. Han beskriver sitt møte med UD som "å møte en mur".

Plutselig gikk det opp for meg. Når jeg leste disse sakene, så kjente jeg igjen beskrivelsene som ble gitt. Jeg klarte bare ikke å plassere dem.

Stripper jeg derimot disse sakene for dødsfall, drap og annen grusom lidelse og fokuserer kun på kjernen ser jeg et UD som:

-omdefinerer pårørendes premisser i henvendelsene de sender til UD
-er mer opptatt av å snevre inn sitt eget ansvarsområde
-helst peker på andre ansvarlige
-ser problemer istedet for løsninger

Og med Ballo ser jeg at det å kjenne noen virkelig betyr noe.

Med andre ord slik man alt for ofte føler og opplever det å kontakte et offentlig kontor eller etat for å få hjelp.

Kan det derfor tenkes at det VG nå tar opp bare er en liten flik av et problem vi finner over alt i det offentlige?

Snart landsmøte

2009-04-15T15:27:00.001+02:00

De siste dagene har jeg lurt på følgende:

Hva mener strategene i arbeiderpartiet er verst: Aker-saken i seg selv? Eller timingen?

Uka før et partis landsmøte er som regel en orgie i media-oppslag. Men det spørs om ikke AP-medlemmet Kjell Inge Røkke har gått litt vel langt i å få frem partiets hjerte-saker i dagene før landsmøtet.

I dag skriver forøvrig dagbladet.no at Arbeiderpartiet må lage en b-plan for valgkampen. Det er ikke mer enn noen uker siden regjeringspartner Navarsete sa at en slik plan ikke var nødvendig. De hadde ikke engang laget plan A.

Og fortsatt skal de rødgrønne ha oss til å tro at kaos kun råder på ikke-sosialistisk side.

Steinar Lem, døden og Islam

2009-04-15T13:45:00.003+02:00

Steinar Lem inviterte for noen uker siden Aftenpostens lesere til å refleksjon rundt døden. Problemet var at han lot være å reflektere selv. I stedet benyttet han anledningen til å peke på Islam som trussel mot den norske kultur. Også her uten å reflektere nevneverdig over problemstillingen.

Debatten Lem forsøker å dra i gang, er legitim. Men hva har den å gjøre med hans sykdom og nært forestående bortgang?

Lem er en dreven kar og vet godt hva han gjør når han nå kaster en brannfakkel inn i norsk innvandringspolitikk. Eller, det er ikke brannfakkel han kaster. Han inviterer til skyttergravskrig. Og det er han klar over:

- Hvis jeg hadde skrevet dette tidligere hadde jeg fått sterke reaksjoner, og mange ville meldt seg ut, sier han. Nå tror jeg medlemmene er rause nok til å gi meg friheten, sier Lem til dagbladet.no. Han snakker om medlemmene i Fremtiden i våre hender.

Den friheten får nok Lem. For hvem går i krigen mot en døende mann?

NFF bør skjerpe seg

2009-04-14T19:53:00.005+02:00

Ledelsen i den tidligere toppklubben Vålerenga er bekymra for at supporternes gjentatte blussing skal gi dem poengtrekk.

Når man har så lite poeng som Vålerenga, skjønner jeg bekymringen. Men skytset burde vært rettet mot NFF og deres, på alt for mange områder, idiotiske regelverk. Ikke mot egne supportere.

Lavmål

2009-04-14T14:30:00.008+02:00

VG Nett kan fortelle oss at Lasse Wethal ble dynket i etterbarberingsvann og deretter påtent fordi han er homofil.

Min første tanke var at dette er jo grusomt, så jeg klikka meg inn på artikkelen for å finne ut hvem syke mennesker som gjør slikt er.

Artikkelen sa ikke noe om hvem disse menneskene er. Faktisk kommer det frem at påstanden i overskriften nødvendigvis ikke er riktig. Påstanden er nemlig offerets opplevelse av noe som han ikke husker. Den er underbygget av en anonym kamerat som uttaler: - Det er noen som ikke liker at han er homofil. Det er den eneste grunnen til at noen kunne gjøre noe sånt.

Politiet, ved politiadvokat Thomas Kragelund, sier på sin side: - Jeg er kjent med de påstandene, men det er noe etterforskningen må få avdekke.

VG Nett skulle kanskje hatt et lite oppfriskningskurs i Vær Varsom-plakaten. Med spesielt fokus på:

4.4. Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet. Det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier.

4.5. Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom. Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere.

Og fra 4.7:

(..)Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning,(...)

Jeg forventer at selv nyhetskåte journalister og desperate mediehus opptrer etterrettelig. Dette er spekulativt. Rett og slett lavmål.

Oppdatert 15/04: Dagbladet.no er ikke alltid forran, men de skriver også i dag at offeret ble påtent fordi han er homofil. Artikkelen er hakket mer nyansert enn VG sin, men den går fortsatt for langt i å hevde at påtenningen er rasistisk motivert. Noe vi fortsatt ikke vet.

Lkestill mor og far

2009-04-13T13:26:00.012+02:00

Igjen kan vi lese om et lovverk og en praksis som forfordeler far. Skilte fedre (gjelder nok alle ugifte fedre som ikke er samboer med mor) får ikke viktige opplysninger om sitt syke barn fordi all informasjon blir sendt til mor. Likestillingsombudet kaller praksisen håpløst gammeldags.

Skal vi få bort morspresumpsjonen (ja, den finnes) er det ikke nok å flikke på barnelov og andre lover. Vi må endre kriteriene for utnevnelse av farskap.

Pater-est-regelen utnevner far på bakgrunn av hans forhold til mor. Ikke hans forhold til sitt barn. Således kommer mor i sentrum, ikke barnet. Fra fødselen av sier det norske lovverket at fars forhold til mor er viktigere enn fars forhold til sitt barn. Dette forplanter seg så utover i lovverk og offentlig praksis. Domstolene er rimelig moderne på dette området, mens virkemidlene for å se til at lover følges, ikke er det. Til opplysning er pater-est foreslått innstrammet: I dag gjelder den også samboende far, men farskapsutvalget foreslo nylig å stramme den inn igjen slik at den kun gjelder gifte menn.

Så dersom man virkelig vil rette opp i denne uretten, så må vi begynne der det hele starter - ved fødselen. Og i en slik utnevnelse må fars fohold til sitt barn være det essensielle.

Oppdatert: Andre blogger om dette i dag: SerendipityCat og Pandemonicum.
Dagbladet skriver i ettermiddag også at 4 av 10 vil dele foreldrepermisjonen likt. Men skal man som far måtte være gift for å få denne rettigheten? Eller skal barn med ugifte foreldre også nyte godt av ekstra tid med sin far?

Debatten rundt deling av foreldrepermisjonen kunne også med fordel nyanseres. Må permisjonen tas ut umiddelbart etter fødsel? Jeg er ikke sikker på om det er riktig at far skal inn på mors domene (ammeperioden). Dette er en spesiell tid for mor og barn, og det bør vi ikke rokke ved. I stedet burde den kanskje vært gjort mer fleksibel. Det er ikke utenkelig at fars "bidrag" i oppveksten kommer bedre til sin rett senere i barnets liv. Venstre har foreslått en permisjon som kan tas ut i løpet av barnets 16 leveår. Interessant forslag synes jeg.

Løsningen på årets påskekrim

2009-04-12T23:38:00.010+02:00

Til tross for at regjeringen helt åpenlyst har blitt dolket i ryggen, kan det virke som om saken henlegges etter bevisets stilling.

Epilog: Regjeringen tar lærdom og trekker seg ut av Aker Solutions.

(Det er lov å håpe. Store under har allerede skjedd denne påsken.)

Usikre tall

2009-04-11T22:16:00.003+02:00

Seks barn ble i 2007 meldt bortført. Det kan jeg lese på dagbladet.no nå i kveld. De oppgir Statistisk Sentralbyrå som kilde.

I A-magasinet (ikke på nett) kan man denne uke lese at 37 norske barn ble bortført til utlandet i fjor. De oppgir i samme artikkel at tallet årlig ligger mellom 35-50 og at det totalt er bortført omtrent 300 barn de siste åtte år. Det er her kun snakk om bortføringer ut av Norge.

Jeg har vanskelig for å tro at 2007 skal skille seg radikalt ut fra årene før og året etter. Min kjennskap til dette området forteller meg at dette tallet må være feil. Siden tallet er skrevet med bokstaver, snakker vi definitivt ikke om en trykkfeil.

Hvorfor opererer Statistisk Sentralbyrå med et så lavt tall på dette området? Og siden jeg vet at dette tallet må være feil, hvor mye kan jeg stole på det andre tallmaterialet som presenteres?

Mellom død og oppstandelse

2009-04-11T15:39:00.007+02:00

Gudleiv Forr har i dagens Dagbladet (også gjengitt på nett) en kommentar der han er bekymret for papiravisas fremtid. Nå i ettermiddag svarer dagbladet.nos Eugene Brandal Laran ham på nett.

Jeg synes det er illustrerende i seg selv at dagbladet.no debatterer med Dagbladet. Det vitner nemlig om at man internt ikke helt vet hvem man er eller hvor man vil. Men det er også interessant at den interne debatten på denne måten dras ut i offentlighet.

Selv er jeg mest enig med Laran. Ikke fordi jeg mener nettet er bedre enn papir, men fordi leserne stort sett er på nett. Enkelte mediafolks "kamp" mot nettaviser minner meg mer om mer om platebransjens kamp mot fildeling. Laran har helt rett i at man må kunne "enes om at det ikke er formatet som bestemmer kvaliteten. Det er journalistikken."

For 20 år siden hadde media omtrent monopol på kildene. Journalistene var de som var bindeleddet mellom makt og folk. I dag har vi alle tilgang på disse kildene. Monoposlsituasjonen som bindeledd finnes ikke.

I en slik verden blir ikke utfordringen om jornalistikken utøves på papir eller nett. Utfordringen ligger ikke i formatet, den ligger i utøvelsen av journalistikken.

Svein Egil Omdal skrev før påske om Livet etter avisdøden. Her tenker han høyt om fremtidens journalistikk og bringer på bane et forslag om "kunstnerlønn" til journalister. Enkelt fortalt vil han kanalisere mer av pengene som i dag går til mediehusene direkte til journalistene, og konkluderer: "Øk gjerne pressestøtten, men sørg for at den går rett til den vesentlige journalistikken. Så kan vi heller selv velge om vi vil ta imot den på papir eller skjerm."

Det er påskeaften i dag. Dagen mellom død og oppstandelse.

I mediaverden har det vært påskeaften lenge nå.

Norge dømt igjen

2009-04-10T17:10:00.000+02:00

Norge har for andre gang på kort tid blitt dømt for brudd på menneskerettighetene. Vi får håpe at myndighetene denne gang respekterer og retter seg etter dommen.

Dommer i Den europeiske menneskerettsdomstol, Sverre Erik Jebens, skrev i 2006 en kronikk i Aftenposten. Under overskriften Norge sett fra Strasbourg, konkluderer han: - Mer enn noen gang tidligere er det derfor behov for en løpende vurdering både av nasjonal lovgivning og rettspraksis - for å respektere og sikre menneskerettighetene.

Hans konklusjon er minst like aktuell i 2009.

Når rollene blir uklare

2009-04-09T15:24:00.007+02:00

- Politisk korrupsjon er et økende problem i Norge. Dette skriver Trygve Tamburstuen i et debattinnlegg i Dagsavisen. Tamburstuen burde vite hva han snakker om. Han er næringslivsleder og har tidligere vært statssekretær. Han er også dømt for økonomisk utroskap.

Siden Kjell Inge Røkke og Aker ikke er nevnt med et ord, tror jeg det er tilfeldig at innlegget kom nå. Men Aker-saken er et godt eksempel på at Tamburstuen er inne på noe:

"Min påstand er at vi får en dummere og dummere stat. Og dette er en stat som går inn i stadig nye formynder- og forretningsroller; også som en følge av en omseggripende rettsliggjøring av samfunnet. Jeg tror de fleste har opplevd temmelig graverende tilfeller av slik offentlig dumskap. Men som brukere av tjenester fra offentlig sektor, godtar vi altfor lett dårlig begrunnede avgjørelser."

(...)

"Legger vi dette sammen, ser vi tendensene til et samfunn jeg tror få av oss virkelig vil se utvikle seg. Dette bør være tema for den offentlige, politiske debatt i et valgår, heller enn debattene om marginalsaker som får dominere den politiske agenda."

Debatten rundt det som har eller ikke skjedd i forbindelse med Akers salg av fem selskaper til Aker Solutions raser. Hvem visste og ikke visste hva. Når visste de det ikke. Når skulle de ha visst det. Hvem fikk informasjon og hvem fikk det ikke. Statsråden er forbanna, og får støtte av Wallenberg. Opposisjonen rasler med sabler og nevner både mistillit og riksrett. Høyre sender 8 spørsmål til Brustad, Aker sender 5 spørsmål til Berit Kjøll. Kjøll er pliktoppfyllende og svarer på fire av dem. Journalistene springer etter og rapporterer om krig på alle fronter. En påskekrim fra virkeligheten. Og midt i alt er de ansatte bekymret for arbeidsplassene sine.

Hva som har skjedd rundt denne transaksjonen er selvfølgelig viktig. Men langt viktigere mener jeg det er å få vite hvorfor staten i det hele tatt kjøpte seg inn i Aker Solutions. Jeg hører snakk om at det var viktig å beholde bedriften på norske hender. Men måtte de hendene være den norske stat? Hvorfor ville ikke Røkke ha det selv? Og skal egentlig staten drive med alt mellom himmel og jord?

Et samfunn bestående av i underkant av 5 millioner mennesker og tre forvltningsnivåer skulle borge for et rimelig oversiktlig samfunn. Hvorfor er det norske samfunnet da så komplisert?

Tenk deg en fotballkamp. Et hvitt lag mot et blått lag. Vi har en dommer og to linjemenn i gult. Klar rollefordeling, også internt i lagene og i dommertrioen.

Hva om dommeren midt i kampen vridde av seg den gule drakta og åpenbarte en hvit? Plutselig skulle han i en kortere periode ikke se til at konkurransen foregikk etter spillets regler, men i stedet delta? Plutselig står han der i soleklar offside og putter kampens avgjørende mål. Målet blir selvfølgelig godkjent. Målscoreren er jo fortsatt dommer.

En fotballkamp kan i dag spilles uten større problemer enn litt kjefting fordi alle parter har klare roller. I norsk næringsliv er ikke disse rollene like avklart. Den ene dagen kan Røkke møte regjeringen som kontrollør, den neste dagen som medeier, den tredje dagen som konkurrent. Tenk om Myggen den ene helga spilte kamp mot laget ditt for så å dømme dere den neste?

Om Sylvia Brustad var informert eller ikke, er viktig å komme til bunns i. Langt viktigere er det likevel å skape en næringspolitik der det offentlige lager lover og kontrollerer, mens markedet utvikler og konkurrerer.

Kvitre eller ikke kvitre?

2009-04-07T10:59:00.009+02:00

En av ufattelig mange debatter som foregår på nettet i disse dager er potensialet til Twitter som politisk debatt- og kommunikasjonskanal. Jeg skal ikke gå dypere inn i den. For selv om jeg både har blogg, er på facebook og twiter, bruker e-post, deltar i en del nettdebatter rundt omkring, så har jeg ikke mye peiling på dette. På samme måte som jeg ikke har mye peiling på telefoner (mobile og faste), aviser, TV og radio.

Men som sagt - jeg bruker det da. I større eller mindre grad. Facebook er redusert til et kartotek, men benyttes flittig. Twitter bruker jeg foreløpig mest til å få ideer, innspill og inspirasjon. Ofte vi linker. Og de få ukene jeg har vært der har jeg kommet over blogger, artikler og fulgt debatter rundt temaer jeg knapt visste eksisterte. Genialt!

På den andre side er twitter usannsynlig kjedelig. Svadaen og platthetene florerer. På den annen side. Platthetene og svadaen florerer overalt ellers. Sånn sett er ikke twitter bedre eller verre. Den gjenspeiler bare samfunnet. Og den gjenspeiler det på maks 140 tegn. Inklusive mellomrom.

Og her ligger vel litt av kjernen?

Jan Omdahl skriver i en kommentar i dag: - Mens Obamas kampanje brukte videodelingstjenesten YouTube til å spre filmer som handlet om velgerne og deres problemer, håp og drømmer, publiserer Stoltenbergs partifelle Hadia Tajik videoer som handler om henne selv.

Som sagt, jeg har ikke peiling på dette, men kan forklaringen på denne forskjellen være så enkel at Obama og Tajik er vidt forskjellige typer? Og at deres nettkampanje bare gjenspeiler dette? Og i forlengelsen: Blir politisk platt retorikk mer synlig når vi får den på 140 tegn i stedet for lengre ressonnementer fra TVn, radioen eller falerstolen? Når Jens står på talerstolen og sier at vi må trygge velferdsstaten, virker det troverdig. Om han skriver det på Twitter virker det bare teit.

For noen dager siden kvitra noen (jeg husker ikke hvem så derfor ingen kilde) at "Twitter er som en bank - du får ikke tatt ut noe før du setter noe inn". Med få unntak, har de politikerne jeg har kommet over for det meste skrevet selvfølgeligheter. Og da blir vel gevinsten så som så?

Spørsmålet jeg stiller meg er ikke om politikere bør komme seg på Twitter. Spørsmålet er vel heller om dagens politikere har noe der å gjøre?

Oppdatert: Dagbladets Marie Simonsen mener Twitter er bortkastet i jakten på de unge. Vel, det kommer helt an på hvilke politikere man finner på Twitter. Derimot er det ikke tvil om at ungdommen i Moldova vet å gjøre bruk av tjenesten.

Den andre

2009-04-06T17:59:00.003+02:00

Historien om Christoffer som mest sannsynlig ble drept av sin stefar opprører meg. Det virker som at alt som kunne gå galt, gikk galt på slutten av Christoffers liv. Historien er den hittil siste i Dagbladets og Unicefs kampanje Den ene.

Det som kanskje opprører meg mest er det som ikke fortelles. Hvor var Christoffers far?

Dagbladets fortelling om Christoffer peker på at skolen ikke kontaktet barnevernet fordi man mest sannsynlig trodde noen andre hadde gjort det. Det er ille. Man skal ikke tro i slike sammenhenger. Men hvorfor skulle barnevernet kontaktes? Christoffer hadde både en far og minst to besteforeldre. Vi vet at besteforeldrene var glade i ham. Det lille vi får vite om far tyder på det samme. Hvorfor er det ingen som spør seg hvorfor de ikke ble varslet?

Barnekonvensjonens artikkel 7 sier bl.a. at barn skal "så langt det er mulig kjenne sine foreldre og få omsorg av dem". For min egen del er omsorgen redusert til å sende penger en gang i måneden. Og er jeg kjempe-egoistisk så kan jeg jo se at det har sine fordeler å ha det slik. Jeg kan leve et rimelig bekymringsfritt liv. Litt trangere økonomisk, men man er da villig til å betale for friheten? Eller?

Noe av det jeg frykter mest , er at jeg ikke kommer til å være der den dagen min datter trenger meg. Hva om moren gifter seg med en mann som ikke gir min datter omsorg? Hva om hun får problemer på skolen? Hva om mor får problemer og blir midlertidig ute av stand til å gi omsorg? Hva om.....

Hvordan skal jeg da kunne være der for henne?

Jeg er ikke den ene i min datters liv. Kan jeg få være den andre?

Forbudslandet

2009-04-06T12:15:00.001+02:00

Det første forslaget som kommer på bordet når man kommer over et fenomen som er mer eller mindre problematisk, er forbud. I uprioritert rekkefølge, og uten sammenlikning forøvrig nevner jeg: Kjøp av sex, narkotika, røyking, mobbing, tv-serier, iPoder, plasma-tv og sirkusdyr. Et google-søk på frasen "kan bli forbudt" gir meg nesten 19 000 treff.

I Drammen skal man nå forby ballonger 17. mai.

Ser man stort på det er selvfølgelig ikke et forbud mot ballonger et stort problem. Og hadde 17. mai-komiteen i Drammen sett slik på saken, stort altså, så ville de også oppdaget at ballonger ikke er noe stort problem. Faktisk er det mest moro og glede forbundet med fenomenet. Ja, kommunen fikk erstatningskrav fra en person som fikk ødelagt bunaden sin av en ballong. Selv fikk jeg en gang soft-is på jakka. En annen gang fikk jeg et brennemerke fra en sigarett. I søpla med begge klesplagg. Shit happens.

Jeg kan nevne mange ting som kan skape problemer. Både 17. mai og andre dager. Men for ikke å kaste bort lesernes tid, lar jeg være. Men i sum kommer jeg frem til at 17. mai rett og slett må avlyses.

Man skal skille klart mellom det man ikke liker, og det man vil forby. Et forbud er jeg derimot sterk tilhenger av: Forby politkere å innføre forbud.

Nytt justismord?

2009-04-04T08:23:00.006+02:00

Tilfeldighetene ville det slik at jeg var i Borgarting Lagmannsrett og fulgte den første uken i saken der en likestillingsforsker angivelig skal ha torturert sin kone. I løpet av denne uken fikk jeg med meg forklaringene til begge "hovedpersoner". Det var god plass på benkene i rettsal M32 de dagene jeg var der, og jeg kan med sikkerhet si at Dagbladet ikke var tilstede for å dekke saken mens de to mest sentrale personene forklarte seg.

Hadde de vært det, ville man kanskje stilt spørsmål ved bl.a. følgende:

Fornærmede kan omtrent ikke gjøre rede for noen detaljer rundt den påståtte mishandlingen. Tiltaltes forklaring og egen rekonstruksjon av hendelsesforløpet gir derimot en mulig forklaring på flere merker som tiltalte hadde da hun ankom legevakta i august 2006.

Fornærmede kan huske følgende: På et bilde som ikke viser hele trappegelenderet kan hun peke ut mellom hvilke to gelenderstolper hun ble hengt opp. At det fantes et kryss på bildet da det ble vist til fornærmede kan selvfølgelig ikke hjelpe på hukommelsen..

Fornærmede er i følge sin bistandsdvokat sterkt traumatisert etter disse hendelsene. Det kan jeg forstå. Men hvorfor nekter hun å / vil hun ikke oppsøke psykolog?

Som bevis i saken legger aktoratet frem en flis. En flis som er hentet fra et hus der fornærmede og tiltalte noen uker sommeren 2006. Et hus der det foregikk oppussing. Det er ikke DNA-bevis på flisa. Det er bare en flis. Som ble gitt til politiet av husets eier.

Husets eier er forøvrig tiltaltes eks-kone og moren til tiltaltes barn. Hun forsøker å ta fra tiltalte foreldreretten. Begrunnelsen er den omtalte mishandlingen av tiltaltes andre kone. Det har så langt jeg vet ikke kommet frem opplysninger om at han skal ha mishandlet hverken henne eller deres barn. Og hvem er hennes advokat? Jo, Monica Lindbeck. Som tilfeldigvis også er fornærmedes bistandsadvokat. Hørte jeg dobbelrolle?

Advokat Morten Furuholmen hevder at hans klient er blitt utsatt for et justismord. Jeg vet ikke om det stemmer. Derimot er jeg ikke i tvil om at det er flere elementer i denne saken man kan stille store spørsmål ved. Og jeg ber til høyere makter om at jeg en gang i fremtiden ikke blir beskyldt og tiltalt for vold på falsk grunnlag. For beviskravene i disse sakene er helt åpenbart minimale.

Og i et rettsamfunn er det faktisk bedre at ti uskyldige går fri enn at en uskyldig blir dømt. Som jeg har skrevet før, kan det også vise seg å etterprøve dommen da det som har foregått i rettsalen ikke dokumenteres.

PS: I sin artikkel bruker Dagbladet et bilde av advokat Monica Lindbeck og hennes klient for å beskrive hvor tungt det var for fornærmede å gå gjennom en ny rettsrunde. Jeg kan med sikkerhet si at dette er et arkivbilde som IKKE er tatt i den siste rettsrunden.

Andre blogger om denne saken: Kjellis og Zett Utenfra.

Påskeunder

2009-04-03T08:50:00.001+02:00

En godt opp i åra dronning og en første-dame omtrent midt i livet holder rundt hverandre. En ganske menneskelig måte å opptre på. Men nei da. Den engelske dronningen er ikke kjent for å vise følelser og lærer visstnok sent på dette området.

Men jeg bet meg mest merke i følgende: -Den amerikanske førstefruen gjengjeldte den hyggelige gesten ved å legge sin arm rundt dronningen - og slik stod de mens de fremmøtte pressefotografene knapt trodde det de så.

Et påskeunder med andre ord.

Hva gjør Høyre?

2009-04-03T07:40:00.001+02:00

Den hittil siste meningsmålingen gir Venstre et resultat under sperregrensa. Det tror jeg ikke Sponheim skal miste nattesøvnen av. Partiet vil få en oppsving i forbindelse med sitt landsmøte over påske og vil nok klare sperregrensa med god margin når folk har avgitt stemme i september. At Stortinget som velges til høsten ikke skal inkludere Sponheim finner jeg utenkelig.

Det som derimot er veldig interessant med denne målingen er at FrP er mye større enn Høyre, KrF og Venstre tilsammen. Om det blir ikke-sosialistisk flertall til høsten blir det interessant å se om Høyre vil akseptere en miniputt-rolle i et regjeringssamarbeid med Frp.

Tyngdepunktet på ikke sosialistisk side forskyves i disse dager voldsomt. Jeg blir mer og mer overbevist om at et regjeringsalterntiv på ikke-sosialistisk side må inkludere FrP dersom trenden fortsetter frem til valget.

Barn som våpen

2009-04-02T12:08:00.002+02:00

Når en tre-åring blir fratatt sin far fordi far har kjøpt noen gram hasj - ja da har man begynt å bruke barn som våpen i krigen mot narkotika.

Nå må folk både her og der ta til fornuften. Dette går rett og slett ikke an.

Bedre eller verre før?

2009-04-02T00:05:00.006+02:00

Nå i kveld melder TV2, dagbladet.no og VG Nett at Forsvarets sikkerhetstjeneste kan ha drevet med ulovlig overvåkning av norske borgere. EOS-utvalget har satt i gang granskning. Om det har foregått ulovlig overvåkning er på nåværende tidspunkt ikke klart. Men sikkerhetstjenestens leder, kommandør Geir Gade er lite villig til å belyse saken. Når dagbladet.no spør om han kjenner til at det har forekommet svarer han: - Igjen, dette vil jeg ikke kommentere. Vi har ingen presseprofil.

Granskningen vil sikkert gi oss et svar. Om det er det riktige svaret er et annet spørsmål. Jeg er også åpen for at overvåkning, også den som ikke er hjemla i lov, kan være tvingende nødvendig for at sikkerhetstjenesten skal få utført sin hovedoppgave. Nemlig å sikre din og min frihet. Men det er en hårfin balanse. Selv overvåkning som skjer innenfor loven kan misbrukes. Vi opplever daglig at det enten innføres eller foreslås tiltak som sakte men sikkert griper inn i vår hverdag. Brukt riktig, kan tiltakene brukes til å gjøre samfunnet bedre. Brukt feil, eller misbrukt, kan tiltakene føre til at du og jeg får mindre og mindre frihet. Da hjelper det lite at intensjonen i forslaget var utelukkende bra. EUs datalagringsdirektiv er et eksempel på et slikt forslag.

Det som likevel slår meg når jeg leser om dette er: Var ting verre før? Da, som nå, var Norge, og for den saks skyld resten av verden, befolka av mennesker. Da som nå kom vi i forskjellige utgaver: Høy eller lav, kvinne eller mann, intelligente eller mindre intelligente, pene eller mindre pene, lyse eller mørke, naive eller ondskapsfulle, negative eller positive. Da som nå var det menesker som søkte makt. Og mennesker som er eller var fornøyd med en bedagelig hverdag med familie og en mer eller mindre kurant jobb.

Historien har lært oss mye. Veldig mye. Men en ting ser det ut til at vi aldri tar inn over oss. Mange mennesker, langt fra alle, søker jobber og posisjoner fordi det gir dem mulighet til å undertrykke andre. Og historien gjentar seg.

EOS-utvalget ble opprettet i 1996 pga. "omfattende offentlig oppmerksomhet og politisk debatt omkring virksomheten i de hemmelige tjenestene". Det var bl.a. ut fra en erkjennelse om at noen må kontrollere de som overvåker. Men på EOS sine (samme link) sider kan man også lese: "I dag er det stor grad av ro og konsensus omkring tjenestene, og de fremstår som profesjonelle og rettssikkerhetsorienterte." Så spørs det om man opprettholder denne vurderingen dersom granskningen skulle konkludere i en bestemt retning.

Opprettelsen av EOS-utvalget og mange andre kontrollorganer er som regel fornuftige. Men hvor god jobb gjør de når de må sette i gang en granskning mot Forsvrets sikkerhetstjeneste - en institusjon de i følge eget utsagn siden opprettelsen har "ført en regelmessig og tett kontroll av"?

En stor og evigvarende debatt i samfunnet er barns oppvekstvilkår. En viktig debatt forøvrig. Den dreier seg om kjernen - nemlig det at verden går videre. Mennesker dør, men det kommer nye folk inn for å fylle opp og utvikle, noen ganger revolusjonere, det eksisterende. Mennesker som også vil oppleve at historien gjentar seg. Et av de store mantraene nå er barnevern. Det skal brukes mer penger og vi må alle blir mye flinkere til å varsle om mistenkelige forhold.

I mine øyne er også barnevernet noen ganger et nødvendlig supplement. Men er norske foreldre virkelig så udugelige som man kan få inntrykk av? 42 000 barn og unge får hvert år hjelp av norsk barnevern. (Et årskull er noe over 50 000 barn). Siden det etterhvert er en offentlig sannhet at man må varsle mer, så må man tro at tallet på de som skulle hatt hjelp men ikke får det må være betydelig. Jeg har ingen grunn til å betvile dette. Men betyr det at dagens barnevern er den riktige løsningen?

De siste år har det vært flere granskninger av barnevernet i Norge. En av disse er Osloveien skole i Trondheim. For noen uker siden møtte jeg noen av de som har vært elever der. Et interessant møte som ga meg innblikk i menneskeskjebner jeg til nå kun har lest om. I løpet av den seansen sa en av dem noe som egentlig er helt åpenbart men som er fraværende i debatten rundt barnevern i Norge i dag (jeg husker det ikke ordret, men innholdet er riktig gjengitt): -Det er naivt å tro at overgrep og maktmisbruk i norsk barnevern er noen som hører fortida til.

Forkjempere for mer bruk av barnevern glemmer historien i sin iver etter mer varsling. De glemmer at vi alle har lest om det som har skjedd i norsk barnevern. Vi får forsikringer om at det ikke er slik lenger. Det innrømmes at det noen ganger gjøres feil, men unnskyldes samtidig med at det vil alltid forekomme feil. Ingen er ufeilbarlige. Man kritiserer pressen for å sette søkelys på enkeltsaker der overgriperen sannsynligvis er barnevernet og ikke foreldrene. Og man hopper fullstendig bukk over det åpenbare: Hvordan bygger man opp en tillit som historien har revet grundig ned?

Jeg publiserer dette innlegget på min blogg. Internett har revolusjonert hvordan vi lever livene våre. Da jeg var utvekslingsstudent i USA 92/93 var min min eneste norke nyhetskilde en avis jeg fikk i posten annen hver uke. Det var et sammendrag av utvalgte saker fra ukene i forkant. Nyheter om Norges ferd mot USA-VM kunne nå meg tre til fire uker etter at f.eks. kampen ble spilt. Å oppleve en fremmed kultur og et fremmed land i dag er ikke det samme som da jeg gjorde det. Ikke dermed sagt at det var bedre før.

Lund-kommisjonens rapport fra 1996 konkluderte med at ulovlig overvåkning hadde forekommet. Dagens oppslag om at ulovlig overvåkning kan ha funnet sted er derfor ingen nyhet. Derimot er det en påminnelse om at historien gjentar seg. Ting var nemlig ikke bedre før. Ting var heller ikke verre. Ting var bare litt annerledes.

Ute av fokus?

2009-03-31T17:30:00.005+02:00

Norske ungdommer ønsker mer kontakt med sine foreldre. Norske foreldre ønsker mer kontakt med sine barn. Dette i følge en rapport utført av Unicef og omtalt på dagbladet.no.

Opp i alt maset om barnehager, SFO og barnevern osv. - er vi i ferd med å miste fokus på kjernen? Enheten mor, barn, far?

Anniken Huitfeldt skriver i dagens BT at "det kommunale barnevernet er grunnlaget for alt barnevern som utøves i Norge". I min verden er grunnlaget for alt vern av barn barnets to foreldre. Uavhengig om de bor sammen. Så får samfunnet lage ordninger, lover og institusjoner som støtter opp om og supplerer, ikke erstatter, dette.

I morgen skal visst barnepsykolog Magne Raundalen svare på spørsmål fra dagbladet.nos lesere. Raundalen er en sterk tilhenger av mer barnevern. Jeg gleder meg til å lese svarene.

Litt på siden - ang nettmøter: Det hadde vært veldig interessant om man begynte å legge ut de spørsmåla som ikke blir besvart i slike møter.

Oppdatert: Magne Raundalen har svart.

Hva er egentlig problemet?

2009-03-31T15:58:00.002+02:00

"Angrep fem med kniv - kan ikke fengsles" Overskriften på VG Nett slår i mot meg, og jeg klikker meg inn på saken for å finne ut hva som skjer. Og det var jo egentlig ikke så dramatisk som overskriften skulle få meg til å tro:

Vi har å gjøre med en psykotisk mann som har tatt fullstendig av og knivstukket fem mennesker og helt åpenbart skremt flere. Han er deretter blitt tatt av politiet og tvangsinnlagt sikkerhetsavdelingen på Dikemark. Et sted han forøvrig er i dag, seks måneder etter knivstikkingen. Så langt ingen dramatikk utover selve hendelsen.

Men så kommer "sensasjonen": Legene ved Dikemark har konkludert med at personen er for syk til å straffeforfølges. Dette betyr nødvendigvis ikke at vedkommende slipper ut på gata igjen (fra samme artikkel): "Psykotiske gjerningsmenn kan ikke dømmes til fengsel i Norge, men statsadvokaten kan be om at vedkommende dømmes til tvungen psykisk helsevern. Det innebærer at det er helsevesenet som bestemmer når domfelte kan slippes ut i samfunnet igjen. Når legene finner ut at han er frisk nok, så kan han forlate behandlingsinstitusjonen."

Med andre ord: Sjansen er stor for at dette holder vedkommende borte fra samfunnet lenger enn en fengselsdom vill gjort. Og enda viktigere. Sjansen er stor for at han er frisk igjen når han en dag returnerer. I mine øyne et mye bedre resultat enn å la vedkommende sitte uten hjelp i fengsel.

Nyanser debatten om vold

2009-03-30T07:39:00.025+02:00

Dersom jeg blir slått av min mor hjelper det meg lite at flere jenter i nabolaget blir slått av sine fedre. Og skulle min mor i tillegg slå min far, hjelper det ham lite at flere kvinner i nabolaget blir banket av sine menn.

Jeg tror de fleste forstår mine enkle eksempler. Jeg tror faktisk at de fleste tar inn over seg at vold ikke er noe som utelukkende utøves av menn. Mot kvinner. Dessverre, vil jeg nesten si. Hadde bildet vært så svart-hvitt så hadde ting egentlig vært såre enkelt.

Våre ledende politikere vil derimot ha oss til å tro at bildet er svart-hvitt. Man innrømmer motvillig at noen kvinner kanskje slår, men latterliggjør som oftest problemstillingen med at menn er fysisk sterkere og at slaget, eller sparket, derfor ikke gjør så stor skade. Ymter derimot en kvinnelig psykolog frempå med en påstand om at kvinner kanskje kan tilgi det første slaget, roper de samme folka opp om at en slik holdning er med på å legitimere vold. Da er det plutselig ikke så viktig om slaget var en flat hånd eller en real knyttneve.

Dagbladet problematiserer i dag Mira Craigs skryt om at hun har banket kjæresten fordi han i følge henne har oppført seg som en idiot. Det har han kanskje også. Og sannsynligvis har Craig overdrevet sin fremstilling av bankingen. Sjøl klarer jeg ikke å la meg provosere av det utsagnet. Men jeg ser for meg ramaskriket dersom f.eks. Madcon-gutta hadde sagt noe liknende i et av sine utallige avisintervjuer.

Voldsproblematikken i samfunnet skal taes alvorlig. Samtidig må man søke å belyse hele sakskomplekset, og ikke velge seg ut enkelte deler av det. For å kunne sette inn virkningsfulle tiltak og samtidig øke bevisstheten i befolkningen, er det også viktig at man får skikkelige tall og fakta på bordet. Vi må også være ærlige i denne debatten og innrømme at en flat hand sendt ut i frustrasjon ikke er like alvorlig som gjentatte knyttnever. Og vi må også ta inn over oss det alvoret som ligger i at det legges frem mange falske anklager om vold. Ofte uten at dette får konsekvenser for den som lyver.

Jeg håper dagens oppslag i Dagbladet kan være startskuddet på en nyansert debatt rundt dette temaet. En debatt der man tar sikte på å bekjempe volden. Ikke å henge ut en del av befolkningen som voldsutøver, og den andre delen som voldsoffer.

Oppdatert: Eks-kjæresten innrømmer at han nok fortjente et slag eller tre. Noe sier meg det ville blitt haraball dersom en kvinne hadde innrømmet at det var en god grunn til at typen slo der og da.

Unntakslandet

2009-03-29T20:08:00.002+02:00

Senterpartiet vil gi single eller enslige mennesker et skattefradag. Noe som ved første øyekast kan virke fornuftig.

Er det noe vi ikke trenger mer av i dette landet, så er det flere unntaksbestemmelser. Tiden er overmoden for et lovverk som tar utgangspunkt i individet og ikke i mer eller mindre selvvalgt samlivsform.

Spurv med kanoner

2009-03-28T21:12:00.005+01:00

Senterpartiets Ola Borten Moe kaller FrP et rovdyr som må bekjempes: - Dette bør bli et nytt Stalingrad. Vi skal omringe dem, ikke gi opp, bite oss fast - og vinne ved å spre kunnskap om det de sier og stemmer for. Uttalelsen kom på partiets landsmøte som pågår i Ålesund denne helga.

Jeg er hverken historiker eller jeger, men jeg er overbevist om at Stalingrad har lite med jakt å gjøre.

Når man benytter metaforer bør man holde tunga rett i munnen. Sammenlikner man først FrP med ulv, blir det ikke særlig troverdig å hevde at man skal bekjempe ulven på samme måte som Stalin nedkjempa Hitler.

Sjelden har jeg sett et bedre eksempel på å skyte spurv med kanoner.

Lex Giske?

2009-03-28T02:39:00.004+01:00

Det amerikanske "ølet" Budweiser må skifte navn i EU. Det har EU-domstolen i Luxembourg bestemt.

Så får vi se om amerikanerne retter seg etter dommen, eller tar en Giske og gir sine egne forretningsplaner forrang.

Blå regjering til høsten?

2009-03-27T15:44:00.003+01:00

Det er lenge til valget og meningsmålinger er definitivt ikke valg. Men gjennomsnittet av mars-målingene gir iallfall FrP et solid byks.

At FrP går frem etter lengre tid med hijab og snik-islamisering blir for meg en litt for enkel forklaring. Ja, det har nok en innvirkning. Likevel blir det for enkelt å peke på dette som forklaring hver eneste gang partiet går frem, FrP har nemlig 20% uavhengig av hijab-debatten.

Spekulere i FrPs oppslutning kan jeg gjøre en annen dag. Det jeg derimot er villig til å konkludere med, er at man kan ikke får på plass en ikke-sosialistisk regjering uten å inkludere FrP i denne. Høyre har til nå ikke avvist dette, men det er spennende å se om de vil være villig til å være ensom junior-partner. Eller om de feiger ut fordi KrF og Venstre ikke slår følge.

Undere skjer, men det synes klart at FrP vil forsette å være det sørste ikke-sosialistiske partiet også etter valget. Faktisk knytter det seg i mine øyne mer spenning til om de kan ende opp som det største partiet på Stortinget. Stortingsvalget 2009 er kanskje litt tidlig for et slikt tronskifte i norsk politikk.

Men som sagt: Undere skjer.

Justismord?

2009-03-26T15:32:00.005+01:00

Etter domsavsigelsen i dag, hevder Ronny Kjeldsen at han er utsatt for et justismord i den såkalte dødens gård-saken. Han peker på at retten har brukt et vitnemål som retten har funnet lite troverdig til å dømme ham.

Det har etter hvert blitt en obligtorisk øvelse å kalle en dom for justismord. Om det er riktig eller gal påstand denne gangen, vet jeg ikke. Aktoratet er selvfølgelig fornøyd. Forsvaret ikke.

Derimot vet jeg at det er vanskelig å etterprøve en slik påstand. Selv om vitnemål, spesielt fra fornærmede og / eller tiltalte legges stor vekt i bevisføringen, dokumenteres de ikke. Skal f.eks. jeg som utenforstående forsøke å etterprøve påstanden til Kjeldsen kan dette derfor vise seg meget vanskelig. Enda vanskeligere ville det vært dersom det var snakk om en sak som fikk enda mindre oppmerksomhet i media.

Den siste uka hadde jeg mitt første møte med norsk rettsvesen. Heldigvis kun som tilhører. Saken jeg tilfeldigvis endte opp med å følge har vært omtalt i norske medier tidligere, men var totalt ukjent for meg. Etter at tiltalte var dømt både i tingrett og lagmannsrett tidligere er saken nå tilbake i lagmannsretten fordi høyesterett har påvist saksbehandlingsfeil der. Likevel er det merkelig å oppleve at aktorat og forsvar ikke forholder seg til tidligere rettsrunder, men til politiavhør. Siden rettsforklaringer ikke er nedtegnet, er det lite å forholde seg til. Politiforklaringer er derimot nedtegnet, men ikke en del av domspremissene.

Mine dager som tilhører fikk meg også til å tenke på Tore Sandbergs arbeid og hans valg av saker. Er det tilfeldig at det er sakene har hatt stor medieoppmerksomhet mens de pågikk? Ikke fordi jeg tror at Sandberg er opptatt av oppmerksomheten. Tvert i mot lurer jeg på om det kun er disse sakene som i realiteten kan vise seg mulige å etterprøve. Rett og slett fordi det er de eneste der man har notater, opptak m.m. fra selve rettsaken.

Jens? Hvem?

2009-03-16T13:52:00.004+01:00

Dersom Jens ikke hadde vært høy, mørk, pen, veltalende og sønn av sin far - ville vi da visst hvem han var?

Heder og ære til den som forteller meg hvem Jens egentlig er og hva han står for politisk. Det gis ikke poeng for å opplyse alder.

Juss viktigere enn rettferdighet?

2009-03-14T10:03:00.002+01:00

Det er i dag et år siden Martine Vik Magnussen ble drept i London. VG skriver av den grunn en del om saken i dag, og har bl.a. oversatt et innlegg som skrevet av Vik Magnussens far og som står på trykk i Daily Telegraph.

Å gi pårørende mye oppmerksomhet i saker som dette er ikke uproblematisk. Og alt for ofte blir det reportasjer preget av masse følelser og lite annet. Selv om vi aldri skal glemme ofrene i slike saker, er den samfunnsmessige interessen av å lese om hvor forferdelig det er å oppleve noe sånt minimal. I større eller mindre grad klarer de fleste av oss å forstå dette uten at det smøres utover avissider Slike oppslag gjøres nok oftest av media fordi de vet det selger. Ikke fordi det har nyhetsverdi.

De gangene jeg har opplevd Martine Vik Magnussens far i media, har jeg blitt imponert over hvordan han setter sin datters drapssak inn i en større samfunnsmessig sammenheng som har interesse for de fleste av oss: "Rettferdighet er basert på etikk - ikke juridiske smutthull", skriver han igjen. Og minner oss på at hovedintensjonen med med lover og regler er å skape rettferdighet. Ikke å sikre advokater m.m. et luksuriøst levebrød. At påminnelsen trengs, er det ikke tvil om. Denne uka har den norske stat glatt ignorert en dom fra menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Og senest i går ble skiskytteren Kaisa Varis "tatt inn i skiskyttervarmen" 13 måneder etter at hun ble utestengt på livstid pga. dopingbruk. Frikjennelsen var basert på en formalitetsfeil.

Vesentlige og uvesentlige eksempler som dette dukker opp daglig og er med på å undergrave folks respekt for rettsvesenet. Ha dette i baktankene neste gang du ser en advokat eller aktor uttaler seg i forkant eller etterkant av en rettsak. Det er sjelden snakk om at utfallet skal bli eller var riktig. Det er fokus på tap eller seier.

Nøytral fotballdekning?

2009-03-13T14:29:00.005+01:00

Hva er det med media og fotball? Og tro nå ikke at jeg klager på at det blir for mye. Langt i fra. Det kan sikkert bli for mye fotball, men vi er ikke der enda.

Nei, det som skurrer, er den tette kobling melom den som dekker og den som dekkes. Noe som har blitt tydeligere etter at avisene denne sesongen skal vise kampene. I dag kan jeg "kjøpe i dag for å unngå kø i morgen". Eller teste produktet. Nei, det er ikke reklame, det er en redaksjonelle linker. Jeg synes denne bloggposten i Adressa setter ord på det: "Normalt ville vi nok refset avisa for å være håpløst gammeldags og bakstreversk når den vekker til live skribenter som anså seg ferdige med sitt virke for fire år siden. Det kan fort være på sin plass. Tiden har kanskje løpt fra oss. Men vi skal gi oss selv en sjanse, tenkte vi. Spesielt siden Adressa betaler for det. Alt er til salgs i den moderne fotballen, slik har det blitt."

Jeg skjønner at fotballen forøker å selge kjerneproduktet sitt. Det jeg ikke skjønner, er at media villig kjøper det. Fotballklubbene har tross alt nettsider, media-avdelinger m.m. de også - la dem sende skiten sjøl når de skal være så proteksjonistiske.

Hvem som er viktigst for hvem, blir en høna og egget diskusjon. Men det er ingen tvil om at uten den til tider ukritiske mediadekningen fotballen har fått, er en viktig årsak til dens popularitet. Jeg skriver ukritisk fordi man som regel refererte til det som skjedde på banen og lite annet. I dag er fotballen, også i Norge, millionbusiness. De driver med eiendomsutvikling, (multi)media, effekt-salg, konferanser, merkevarebyggingog, og ja, fotball, som selvfølgelig inkluderer kjøp og salg av spillere. Misforstå meg rett, det er helt greit at de driver med dette. Jeg skriver det kun for å påpeke at fotballklubber er i ferd med å utvikle seg til konserner der fotballen nok er et kjerneprodukt, men ikke nødvendigvis hovedproduktet på sikt.

Samtidig som klubbene vokser ser vi at media blir mindre kritiske. Ja, jeg har lest utallige uttalelser om at fotballavtaler ikke vil påvirke det redaksjonelle arbeidet. Uttalelser som er omtrent like troverdige som når tenåringen kommer hjem 04.00 søndag morgen, stinker sprit, har grønske på knæra, skrubbsår i håndflatene, åpen gylf og blodskutte øyne mens han snøvlende førsikrer opphavet at han ikke har drukket.

Selvfølgelig påvirker slike avtaler det redaksjonelle arbeidet. Jeg kan ikke påstå at man vinkler en spesiell sak annerledes av den grunn, skriver mindre kritisk osv. Derimot er det hevet over en hver tvil at redaksjonene vil bruke mer tid og ressurser på fotball enn man ellers ville gjort. Bruker man mer ressurser på noe, vil man måtte bruke mindre på annet. Sånn er det bare. Og skulle en slik avtale ikke påvirke, hva var i så fall grunnen til at man inngikk den?

Den egentlige trusselen

2009-03-12T18:02:00.003+01:00

FrP er på voksenopplæring i Malmø, og hovedstadspressen holder oss løpende oppdatert. Vel, de prøver å holde oss oppdatert, men i dag har jeg ikke hatt tid til å holde meg oppdatert. Noe som heller ikke er sant. Det er bare det at jeg finner det helt borti natta uinteressant å få gjengitt hva Per Sandberg og co måtte synes om det de opplever på studietur. Hadde jeg ikke visst bedre, kunne jeg jo mistenkt noen av landets ledende mediahus for å være misfornøyd med at fremgangen til FrP ikke var tosifra på siste måling.

I ettermiddag må jeg innrømme at jeg er ramma av Se og Hør-syndromet. For selv om jeg selvfølgelig ikke har lest noenting, har jeg fått med meg at sharialov kanskje ikke er den største trusselen mot den norske kulturen. Jeg tror også jeg vet at FrP mener at snik-islamering ikke er noen trussel likevel. Det er kanskje å trekke det litt langt, men et av Frps medlemmer i Justiskomiteen, Solveig Horne, innrømmer iallfall at innvandrerne i Malmø lever med svensk lov.

Ingen trussel altså?

Ikke helt overbevist søker jeg svar hos VG. Min egen, personlige bibel. Iallfall idag. Bokstavelig rett forran øynene mine åpenbares historien om Suat Cicek, en tyrkisk innvandrer som etter 41 år i Sverige er på vei tilbake til Tyrkia. Grunn: det har kommet for mye innvandrere til Sverige. Og jeg skal ikke gjøre meg til dommer over det - jeg gjengir bare skriften. I følge den har han mnge nok grunner til å være misfornøyd. Jeg må likevel innrømme at hovedårsaken overrasker meg; de, altså de andre innvandrerne, går.

Du leste rett: - De går her som om det skulle vært et åpent fengsel. Frem og tilbake, frem og tilbake. Det er de samme menneskene som går tusen ganger frem og tilbake her. Jeg er så trøtt av det. Ni år holder her, sier skomaker Cicek til VG.

Trusselen er altså ikke islam. Det er denne vanvittige gåinga. Alternativet til å gå er å kjøre bil. Når flere kjører bil, må vi bygge flere veier. Hvem vil bygge flere veier? Ja, nettopp.

Og fortsatt hevder forståsegpåerne at FrP sin politikk ikke henger sammen.

Norge og menneskerettighetene

2009-03-12T09:10:00.009+01:00

At Norge atter en gang får en dom i mot seg i Strasbourg er pinlig. At man prøver å vri seg unna en soleklar dom ved å ta i bruk juridisk pedanteri kan ikke beskrives som annet enn patetisk. Ingen av delene er derimot overraskende. At Staten prøver å vri seg unna lover, regler og dommer er ikke noe nytt. Det er derimot litt opsiktsvekkende at media raser. Denne gangen dreier det seg nemlig om noe de forstår: Ytringsfriheten.

I går skrev jeg en blogpost der jeg stilte spørsmål ved rettsikkerhetens kår i Norge. I dag følger jeg opp med menneskerettighetene. Den direkte årsaken til det, er en kommentar Sigrun skrev til nevnte post. Hun skrev blant annet: "Menneskerettighetene regulerer samhandlingen mellom det offentlige og det enkelte individ. Likevel lærer ikke kommende leger, sykepleiere, psykologer og andre noe om menneskerettighetene. Selv ikke helsearbeidere som utøver tvang og makt, får lære om de grenser menneskerettighetene setter." Dette er noe alle bør notere seg bak øret.

Men tilbake til siste døgns begivenheter.

Det er nå for sent å anke dommen. Når man har blitt dømt for noe i en domstol og ikke anker betyr ikke det at man nødvendigvis er enig i dommen. Derimot betyr det at man aksepterer den. Iallfall vil det bety det for Jørgen Hattemaker. Han har nemlig ikke et kobbel av advokater til fri disposisjon. Advokater som kan lese dommer forlengs, baklengs, opp-ned og sikkert på flere språk med kun et mål for øyet: Å finne et finurlighet man må ha juridisk embedseksamen eller 20 års erfaring som broiler-politiker for å skjønne bæret av. Alle disse ressursene og all den fantasien bruker man for å opprettholde et, i følge mennskerettighetsdomstolen i Strasbourg, klart brudd på menneskerettighetene i Norge.

Når man bruker så mye ressurser på, i full offentlighet, kjempe mot ytringsfriheten, hvordan ivaretas da menneskerettighetene på områder som ikke får like mye oppmerksomhet fra den frie (gjelder ikke NRK) og kritiske presse?

At jeg valgte å skrive dette i dag er fordi saken er aktuell. At det tilfeldigvis skulle bli samme dag som Amnesty har en kampanje for ytringsfrihet, viser bare hvor viktig det er at man alltid kjemper for ytringsfriheten.

Offentlighetens interesse

2009-03-11T15:04:00.001+01:00

FrPs finanspolitiske talsmann, Ulf Leirstein, er i følge VG nektet adgang til sentralbanksjefens redegjørelse om utviklingen i oljefondet. Begrunnelsen var at presentasjonen kun var ment for pressen. Informasjonsdirektøren i Norges Bank bekrefter dette og viser til at også flere analytikere og investorer er blitt avvist. Hennes begrunnelse for kun å slippe inn pressefolk er blant annet plassproblemer.

Er det fullt, så er det fullt. Også jeg skjønner det. Samtidig skulle det ikke være vanskelig å finne et større lokale dersom pågangen var større enn ventet. Skulle man tro. Dersom Norges Bank ville da.

Pressens rolle i dette blir i mine øyne også litt merkelig. Når f.eks. store artister stiller krav eller nekter pressefolk å ta bilder på konserter, så raser man over at pressen knebles og boikotter ofte hele konserten. Burde man ikke inntatt samme holdning når andre yrkesgruppers arbeidsvilkår, om enn ikke knebles, men iallfall gjøres vanskeligere? Hva om pressen hadde vært stengt ute, mens politikere og fagfolk hadde vært invitert?

I et demokrati spiller pressen en viktig rolle som vaktbikkje. Men dette skjer i et samspill med bl.a. politikere, fagfolk og mannen i gata. Dersom det kun er pressen som får tilgang til førstehåndsinformasjon er dette like alvorlig som at pressen nektes tilgang. Offentlighetens interesse ivaretas ikke i det pressen har tilgang. Offentlighetens interesse ivaretas i det alle har tilgang.

Hva vet vi om rettsikkerheten i Norge?

2009-03-11T12:19:00.011+01:00

Dagens kronikk i Dagbladet stiller spørsmål ved hva man vet om juryordningen i Norge. Jeg ble svar skyldig, men kronikken fikk meg til å tenke: Hva vet jeg egentlig om rettsvesenet i Norge? Og enda viktigere, hva vet jeg egentlig om rettsikkerheten i Norge?

Også her må jeg innrømme at jeg ikke vet. Jeg innbiller meg at det helt sikkert sår bra til, men jeg vet ikke.

En av dagens hovedsaker er at regjeringa ikke anker dommen fra Den europeiske menneskerettighets- domstolen i Strasbourg og dermed godtar politisk reklame på TV. Eller gjør de det? Er det vanlig at den norske stat etterlever slike dommer? Og hva med barnevernet? Var det bare jævlig før i tida, eller foregår det overgrep også i dag? Jeg er sikker på at dersom man spurte landets ledere det samme spørsmålet for 30 år siden, så ville de garantert sagt overgrep er noe som hører fortida til.

Et kjapt søk på Google beroliger meg ikke. Jeg vet selvfølgelig at en sak har minst tre sider. Likevel er det noe i engasjementet til de som forteller om sine møter med f.eks. barnevernet. Ja, det finnes udugelige foreldre. Men ingen skal komme og fortelle meg at det ikke finnes udugelige, ja kanskje maktsyke, fagfolk i barnevernet. Slike folk finner man på alle arbeidsplasser, ja overalt i samfunet. Og man vet barnevernet hadde noen slike før i tida. Hvorfor skulle de plutselig ikke finnes der i dag?

Gårsdagens Brennpunkt satte også fokus på offentlige overgrep mot enkeltmennesker. Først ved at man mest sannsynlig har dømt flere uskyldige menn for incest. Deretter har man rettet opp dette uten at man har informert ofrene. Dobbel urett altså.

Vi har også skattesaker. Her har jeg personlig erfaring. Og selv om jeg fikk en rimelig løsning, er jeg skremt over hvor vanskelig det er å komme i dialog med myndighetene. For ikke å glemme at man i slike saker må bevise sin uskyld utover rimelig tvil. Motsatt bevisbyrde altså. Og vi vet at det skjer mye rart i barnefordelingssaker og i psykiatrien.

Så hva vet vi egentlig om rettsikkerhetens kår i Norge? Står det så bra til som vi innbiller oss? Og med alt hemmeligholdet i norsk forvaltning, hvordan skal vi finne ut av det?

Derfor drikker Jeppe

2009-03-10T18:07:00.003+01:00

Det politiske ordskiftet i Norge er ofte en lidelse å være vitne til. Vi snakker tross alt om det som skal være landets ledere. I tillegg skal de visst nok være skarpskodde debattanter.

I dag har Venstres Gunnar Kvassheim vært ute og krevd at en letelisens må trekkes tilbake av regjeringen. Sikkert fornuftig, det er snakk om korallrev og hemmelige rapporter. Jeg er ærlig talt ikke oppdatert.

Oppdatert trenger man heller ikke å være for å ha en mening om statssekretær Robin Martin Koss tilsvar. - Vi har ikke gjort annet enn å la være å stenge de områdene hans regjering åpnet for leteboring i 2003. Kvassheim krever nå at vi må innse at hans regjering gjorde feil, sier han til dagbladet.no. Eller som de enda bedre skriver det i sakens overskrift: - Venstres skyld at korallområdet ble utlyst.

Svaret på hvorfor Jeppe drikker er funnet.

Presseetikk

2009-03-10T09:05:00.009+01:00

Dagens kronikk i avisa som skal gi oss fordypning ved å være en kilde til økt kunnskap mens de holder oss oppdatert på de viktigste nyhetssakene, dreier seg om presseetikk, mer konkret tilsvarsretten. Innlegget er skrevet av Carl-Erik Grimstad som i denne anledning har tatt på seg sin røde hatt, den hatten det står foreleser i presseetikk på. Kjært barn har mange navn. Det samme kan også sies om mediatryner.

Det er vanskelig å være enig i Grimstads hovedbudskap. Dersom noen blir beskyldt for noe i media skal denne noen selvfølgelig få mulighet til å svare på disse beskyldningene. I pressen kalles dette tilsvarsrett og er "lovfestet" i Vær Varsom plakatens punkt 4.14. I en rettsak er dette prinsippet ivaretatt gjennom retten til forsvarer og på puben sent en lørdagskveld ser man gjerne tilsvarsretten i form av en rett høyre.

Problemet med Grimstads artikkel er ikke problemstillingen han belyser, men at han bruker seg selv som eksempel. At Ari Behn på et talkshow i Sverige fikk lov til å si noe om Grimstad uten at det ble understreket at (1) dette nødvendigvis ikke var riktig og at (2) Grimstad ikke var tilstede i studio, er et eksempel på at at tilsvarsretten ikke etterleves. Men det er et dårlig eksempel. De fleste som ser et slikt program skjønner nemlig at intervjuobjektet Behn og, ikke SVT, er avsender av meningen og må stå for hans regning. Og sitter man først og ser på TV så ser man også at Grimstad ikke sitter i studio. En presisering av dette er således unødvendig.

Mitt største ankepunkt mot eksempelet Grimstad, er Grimstad selv. Som han skriver selv, så må kjente folk tåle mer enn folk flest. Helt riktig, selv om selvfølgelig også mediepersonligheter har den samme retten til å forsvare seg mot usaklige, og selvfølgelig også saklige, angrep i det offentlige rom. Men som mediepersonlighet har Grimstad utallige muligheter til å ta til motmæle. Senest ved å skrive en kronikk med påfølgende sak om seg selv i Dagbladet.

Sven-Egil Omdal, multimedie- og kulturredaktør i Stavanger Aftenblad, skriver hver lørdag om media i Adressa. Lørdag 7. mars satt han søkelys på noe som i mine øyne er et større problem en brudd på tilsvarsretten, nemlig slurv. På en elegant måte forteller han oss om Aftenposten som har gjort det til et poeng at Rune Slagstads bok Sporten står og samler støv i bibliotekhyllene. Problemet var bare at Aftenposten kun hadde sjekka ved et bibliotek og dagen de kontakta biblioteket var to dager etter at nevnte bok havna i nevnte hylle. I ettertid har Slagstad poengtert bl.a. dette. Med hjelp av enkle hjelpemidler, databasen Bibsys, har han påvist at boka er eller har vært lånt ut av mange andre bibliotek.

Eksempelet til Omdal beviser ikke bare slurv. Uetterrettelighet og skjult agenda dukket også opp i hodet da jeg leste artikkelen. For Aftenposten skrev dette i forbindelse med debatten rundt innkjøp av sakprosa og kritikken som hadde kommet om at publikum ikke får de bøkene de vil ha. Men hvordan skal publikum kunne delta i en debatt når, i dette tilfellet Aftenposten, gir oss en virkelighetsbeskrivelse som i beste fall er en halvsannhet?

For noen dager siden hadde Dagbladet (art. ikke på nett) en forside der bidragsfedre ble stempla som uansvarlige lømler som ikke tar ansvar for sine barn. Mer konkret, de betaler ikke bidragene sine. For å svare for mannen hadde de snakket med en mannsforsker som var sitert på at han gjerne ville vite hvem disse fedrene var. At det ikke kun dreide seg om fedre som ikke betalte er en ting. Omtrent 10 prosent av bidrag som ikke er betalt, er ikke betalt av mødre. Tilfeldigvis er dette tallet identisk med andelen menn som har hovedomsorg for de barna som ikke bor sammen med både mor og far. At forholdet mellom mødre og fedre som ikke betaler omtrent er identisk med forholdet mellom mødre og fedre som skal betale bidrag ble ikke poengtert. I stedet skrev man at hovedvekten av skyldnere var fedre. Noe som ikke er oppsiktsvekkende all den tid hovedvekten av bidragspliktige også er fedre.

Med et sånt bakteppe vil altså mannforskeren gjerne vite hvilke menn som ikke betaler er. Selv vil jeg gjerne vite hvilken forskning vedkommende har gjort for å kunne omtale seg som mannsforsker. For det virker ganske åpenbart at han ikke har forsket på menns livssituasjon.

I denne artikkelen er det helt åpenbart at Dagbladet hadde som mål å tegne et negativt bilde av mannen istedet for å sette fokus på et samfunnsproblem. Til tross for at faktaene de faktisk presenterte sa noe annet, henger de ut mannen som den uansvarlige. For å gi denne beskrivelsen tyngde har de kontaktet en forsker som helt åpenbart har uttalt seg om noe han ikke har greie på.
Å stille spørsmål ved om Dagbladet her hadde en skjult agenda er således på sin plass. At artikkelen er uetterrettelig er det ikke tvil om.

Presseetikk og debatt rundt denne er viktig. Langt viktigere enn at den skal dreie seg om Car-Erik Grimstads tilsvarsrett på et svensk talkshow.

Uanstendig

2009-03-09T14:09:00.010+01:00

Innimellom kvinnekrangel og hijab-mas er det lett å glemme saken om MUFerne. Det er en tid for alt, og i dag finner jeg ut at det faktisk er mulig å være enig med tidligere UDI-sjef Trygve Nordby.

Å kaste ut mennesker som har skapt et liv i Norge kan kanskje forsvares ut fra en eller annen paragraf i et eller annet lovverk. Dag Terje Andersen er sitert på at han er opptatt av en rettferdig behandling og mener at MUFerne skulle vært ute av landet for lenge siden.

Sjøl har jeg bare en kommentar til det. Dersom det er urettferdig å la disse menneskene få fortsette å leve sine liv i Norge så overlever jeg det. Å kaste dem ut er nemlig uanstendig, umenneskelig og hjerterått.

Oppdatert 1. april: MUFernes søknader skal behandles på ny. Men mens de venter på at byråkratiet skal kverne papir, kan mange av dem ikke jobbe. Og uten jobb. ingen penger til å betale regninger osv. Dessverre ingen april-spøk. Med mindre Klassekampen har ekstremt dårlig humor. Det er nemlig de som bringer ut saken, men den er ikke på nett.

Ikke svart-hvitt

2009-03-08T17:24:00.003+01:00

Selv om man noen ganger skulle tro at det bare er menn som slår og kvinner som blir slått, så tror jeg at bildet er litt mer nyansert enn som så.

Aftonbladet skriver i dag om en kvinne som er mistenkt for drap på sin to år gamle sønn. I den forbindelse har de snakket med Hans Temrin som har forsket på dødelig vold mot barn. I perioden 1965 - 2007 er 280 barn drept av sine egne foreldre i Sverige. I følge Temrin er det noen flere fedre enn mødre, men forskjellen er "ytterst liten".

Jeg håper vi snart kan få tilsvarende tall på bordet også i Norge.

Oppdatert: Sigrun gjorde meg oppmerksom på denne NOVA-rapporten som i aller høyeste grad nyanserer bildet. Talla var der visst, bare litt godt gjemt.

Likestilling eller kvinnekamp?

2009-03-07T09:33:00.019+01:00

Jeg hadde egentlig tenkt å la kvinnedag være kvinnedag denne helga. Noe jeg sikkert ender opp med å la den være i morra uansett. Men jeg klarer ikke la være i dag etter å ha lest Hadia Tajiks innlegg i Dagbladet og Trine Andreassens kommentar i Dagsavisen. Begge to forsøker nemlig å si at kvinnekamp er det samme som likestilling. Det er det ikke.

La meg først klargjøre: Jeg er for likestilling, og jeg er ofte, men langt fra alltid, enig i kvinnekampsaker. Det jeg derimot er motstander av er å blande de to begrepene. Likestilling handler nemlig om utjevning mellom kjønna - at alle skal ha like muligheter. Kvinnekamp, eller feminisme om man vil, handler derimot om nettop det; kvinnekamp. Så ser selvfølgelig også jeg at kvinnekamp og likestilling ofte kan være to sider av samme sak. Men også FrP og Arbeiderpartiet har sammenfallende politik på mange områder. Men ikke alltid.

La meg ta et eksempel. Forslaget om tredeling av fødselspermisjonen er fra et kvinnekamp-perspektiv viktig fordi det gir (sannsynligvis) bedre vilkår på arbeidsmarkedet. Fra et likestillingsperspektiv er forslaget viktig fordi det det utjevner forskjellene mellom mor og far hjemme og kvinne og mann i arbeidslivet.

Vi ser klarere eksempler på dette andre steder. For noen uker siden kunne vi lese at 3 av 5 medlemmer i Yngre Legers Forening er kvinner. Ved medisinstudiet her i Tromsø er 64 prosent av studentene jenter, og på det siste kullet er andelen 68,4 prosent. Ser man på høyere utdanning under et er mer enn halvparten av studentene kvinner. Samtidig kommer det stadig opplysninger om at gutter er taperne i den norske skolen. Til tross for dette finnes det jentekvoter på diverse studier. Nå har riktignok ikke jentekvoten på datastudiene ved NTNU vært i bruk de siste årene. Men at den ikke er død og begravet sier sitt.

Der man virkelig ser forskjellen på likestilling og kvinnekamp er når man ser på relasjonen mellom foreldre-barn, mer konkret på relasjonen mellom far og barn. Denne relasjonen er i dag ikke beskyttet av noe lovverk, men reguleres derimot via fars sivile forhold til mor. Det er mang en far som har fått seg et sjokk når dette har gått opp for ham etter et samlivsbrudd. Da står man der og opplever at den eneste omsorgen samfunnet vil at man som far skal gi sitt barn er å betale barnebidrag. På dette helt essensielle området ser vi liten vilje til endring hos de feministene som sier at kvinnekamp dreier seg om likestilling, ja faktisk tjener menn.

Så kjære feminister og andre kvinner. Kos dere hvordan dere enn velger å feire eller ikke feire 8. mars. Og selv om kvinnekamp har betydd mye for likestillingen i Norge, er morradagen en kvinnedag og ikke en likestillingsdag. Hurra for den lille forskjellen!

Oppdatert: Grove brudd mot menneskerettigheter foregår. Overgriperen i denne saken er representert ved en kvinne, mens offeret er en mann. Det er på høy tid at vi ser forbi kjønn når vi skal kjempe mot undertrykking av mennesker.

Kvinnekrangel

2009-03-06T09:02:00.004+01:00

Forfatteren Lily Bandehy er muslim og innvandret til Norge fra Iran i 1988. I et intervju med Dagsavisen denne uken kritiserte hun kvinnebevegelsen for å ignorere minoritetskvinners mangel på rettigheter som vestlige kvinner tar for gitt. Dette i følge en NTB-melding gjengitt i VG.

Ignorere rettigheter som noen tar for gitt ja. Er det ikke noe slikt som har vært hovedargumentet til kvinnebevegelsen de siste tretti åra da?

Sjøl trodde jeg at det å kjempe seg inn på mannens trdisjonelle domener var å tilføre disse andre verdier. Ikke at man skulle få et feminint uttrykk på det man i sin tid ikke likte.

8. mars-general svarer forøvrig med at norsk kvinnebevegelse vanskelig kan "trekke frigjøring nedover huet på folk". -Jeg skulle likt å vite hva hun synes om kjønnskvotering.

Fedre som ikke betaler bidrag

2009-03-04T09:31:00.004+01:00

Dagbladet har i dag en forside der man skriver at det drives klappjakt på fedre som ikke betaler bidrag. Saken er foreløpig ikke på nett. Under er en mail, inklusive dårlig språk og skrivefeil, jeg sendte journalistene som hadde skrevet saken:

Bjørg og Eivind,

Jeg må nesten få gratulere dere. For første gang finner jeg det nødvendig å kontakte journalister direkte fordi det produktet man har levert rett og slett ikke holder mål. Jeg vet ikke hvilken motivasjon dere har for å skrive det dere skriver, og jeg vet faktsik ikke om jeg vil vite det heller. Så er det sikkert litt desking inne i bildet, men artikkelen står i stil så det holder: Man er ikke interessert i å fokusere på bidragsunndragelse som problem, man har fokus på fedre som mer eller mindre gir blaffen. Forside, overskrift og artikkel samsvarer på dette området. Forsida er jo en studie i seg selv ved at man bruker debattinnlegget om superforeldre for å skape en enorm kontrast til disse slabbedaskfedrene som ikke betaler pengene de skylder barna sine.

Til artikkelen:

Det opplyses riktignok i ingressen at både mødre og fedre er anmeldt, og senere i artikkelen skriver man også at 9,3 prosent av de som ikke betaler er mødre. Forøvrig et tall som stemmer rimelig godt overens med et annet tall: Ca 10% av norske barn som ikke bor sammen med begge foreldre, har far som hovedforsørger. Kan det være en sammenheng?

Ellers er artikkelen preget av tendensiøse opplysninger som "alle milliardene som spesielt fedre" skylder staten. Vel siden foreldre som betaler bidrag hovedsakelig er fedre, så kan det kanskje også her være en direkte sammenheng? Og dere fortsetter med å sitere en mannforsker som sier han gjerne vil vite hvilke menn som skylder kvinner så mye penger. På forsid er det forresten opplyst at disse foreldrene, hovedsakelig menn, skylder barna pengene. Hvem skal egentlig ha disse 3,2 milliardene?

Og så kommer man plutselig fram til det som dreper hele storyen deres: Man vet ingenting om årsaken til at bidragene ikke betales. Videre opplyses det at 80 % av alle bidrgsforeldre gjør opp for seg, samt at flere og flere velger private løsninger utenfor NAV. Noe som i bunn og grunn er delt omsorg. Man toucher også innom at den moderne mannen oftere og oftere kjemper for samvær med sine barn.

Da jeg leste artikkelen, stod dere frem som journalismens svar på Siv Jensen og Per Sandberg: Dere påpeker en feil, spiller på gamle fordommer og virker uinteresserte i å finne ut hvorfor ting er som det er og deretter søke å finne ut hva som kan gjøres for å finne en løsning. Jeg skal kort nevne noen:

Årsaker:
Automatikken i at mor får barnet etter samlivsbrudd. 80% av barna i denne kategorien har mor som hovedomsørger.
Samværssabotasje - far må betale ekstra bidrag for de dagene mor saboterer. Mor får jo ekstra utgifter må vite.
Sivil-ulydighet - som far er det eneste maktmiddelet i en barnefordelingssak pengene. Mor trenger ofte ikke disse pengene, men bruker loven for å "ta rotta" på eksen.
Fraværet av en juridisk kobling mellom far og barn. Dette forholdet reguleres som regel via fars sivile forhold til mor.

Og så har vi selvfølgelig tilfeller av fedre som gir blaffen eller som faktisk ikke har betalingsevne.

Løsninger:
Delt omsorg ville jo kunne løse det meste, men det ville jo bety at voksne mennesker måtte samarbeide til beste for barnet. Mao. må man snu dagens system der konflikt belønnes til å skape et system der konflikt straffer seg. Dere er så vidt innom denne løsningen i artikkelen og ingenting tyder på at det ikke funker. Likevel fortsetter man i den samme tralten, med henvisninger til konfliktnivået i disse sakene og "barnets beste". Barnets beste er forøvrig et begrep man bruker for å oppfylle barnekonvensjonen. Artikkel 7-9 i denne konvensjonen er i så henseende særdeles interessant:

-Barnet skal ha et navn og en nasjonalitet helt fra det er født og så langt det er mulig kjenne sine foreldre og få omsorg av dem..
-Staten skal respektere barnets rett til en nasjonalitet, navn og familieforhold. Dersom barnet blir fratatt dette, skal staten snarest mulig rette det opp.
-Barnet skal ikke skilles fra foreldrene sine mot sin vilje, unntatt når det er til barnets beste.

Men nå skal vi ikke gå dypere inn i barnekonvensjonen.

Det finnes sikkert andre løsninger. Men jeg kan vanskelig se en bedre løsning enn at mor og far likestilles som forsørgere uavhengig om de bor sammen eller ei.

Men å skrive at menn forfordeles i fht. kvinner fire dager før kvinnedagen gjør seg kanskje ikke?

Og forresten: 80% + 10% blir 90%. De siste 10% praktiserer delt omsorg.

Overflødig opposisjon

2009-03-04T06:41:00.009+01:00

VG dokumenterer det NRK har hevdet tidligere - at regjeringen stod samlet om det som nå igjen viser seg å være et hijab-vedtak.

Å være opposisjonspolitiker når landet har en flertallsregjering er i seg selv frustrerende. Men når regjeringa så til de grader ødelegger for seg selv, må det oppleves som håpløst. Man er rett og slett gjort overflødig av en historisk klønete regjering.

Oppdatert: Jens nekter for hijab-ja. Det neste blir vel at man skylder på en overivrig referent på regjeringskonferansen.

Trenger Ifpi-filter NÅ!

2009-03-04T04:17:00.005+01:00

Nok får være nok. Jeg er lei. Kan noen der ute være så elskverdige å lage et filter til meg? Et filter som for evig og alltid fjerner Ifpi? Vær så snill. Jeg klarer rett og slett ikke mer fra den gjengen. Det har faktisk blitt så ille at jeg må støtte Telenor i en rettsak

Heldigvis er det snart påske. Om jeg står oppreist så lenge da.

Sammenlignbart?

2009-03-03T23:33:00.003+01:00

New York 11. september 2001: To kaprede fly krasjer inn i hvert sitt Twin-Tower. Begge bygningene raser senere sammen. Tusenvis av mennesker dør.

Køln 3. mars 2009: En seks etasjers høy bygning raser sammen. Sannsynlig årsak er gravearbeider i grunnen. Tre mennesker er savnet.

Grusomme hendelser? Ja. Sammenlignbart? Neppe.

Barn og business

2009-03-03T21:49:00.007+01:00

Er du rødhåra og har blond partner? Ønsker du en sønn eller datter med mørk hud, brune øyne og glansfult hår? I så fall er det bare å kontakte LA Fertility Institutes.

Den første design-babyen kan visstnok bli født allerede i 2010. I det fjerne hører jeg allerede moralens voktere rope ut hvor forferdelig dette er. Jeg kan ikke si jeg liker tanken selv heller. Samtidig kan jeg forstå at vi har kommet dit.

Å få barn er ikke lenger snakk om å sikre slekters gang, sin egen alderdom etc. I et globalt perspektiv kan man faktisk si at det er alt for mange barn som fødes. I stedet har barn mer og mer blitt et statussymbol. Iallfall i den vestlige verden. De som hevder noe annet bør ta seg tid til å sette seg inn i norske barnefordelingssaker. I det daglige er vi mer og mer opptatt av at våre barn skal bli noe stort. Vi trenger ikke å gå lenger til to foreldres rettsak mot tennisforbundet for å finne eksempler på nettopp dette.

Det er ikke noe galt å ønske det beste for våre barn. Men hva er det beste for våre barn? Design-barn er et ekstremt eksempel på at det har gått for langt. Hvordan møter vi denne utviklingen i vår egen hverdag? Og hvor langt kan man gå uten at det er for langt?

Markedet for designbarn er der åpenbart - og vi tilhører alle markedet.

Med rett til å lyve

2009-03-03T04:02:00.004+01:00

Med utgangspunkt i Ali Fahrah-saken har nestleder i SOS Rasisme, Øystein Melbye Pettersen av Dagbladet fått full frihet til å si hva han vil om hvem han vil. Beskyldninger og subjektive meninger presenteres som allment aksepterte sannheter. Som leser presenteres man for påstander om at "ungdom med minoritetsbakgrunn føler seg ofte med rette forskjellsbehandlet av norsk politi". Dette uten at påstanden dokumenteres eller underbygges på ytterligere. Et innlegg som kunne hatt noe for seg, ender istedet opp i en saus av tilfeldige meninger, fiksjon og lemfeldig omgang med fakta.

Å debattere innholdet i Melbye Pettersens innlegg blir derfor nytteløst. At han mener nærmere 105 % av Norges befolkning er rasister er greit. Jeg er uenig. Og lenger kommer vi ikke tror jeg.

Derimot er det interessant å se nærmere på Dagbladets rolle. For selv om det er et debattinnlegg, er man likevel underlagt redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Og siden innlegget stod i Dagbladet, er det alltid gøy å minne folk på sjefredaktør Anne Aasheims visjoner for avisa: -Vi vil gi fordypning – en kilde til økt kunnskap, samtidig som vi holder leseren oppdatert på de viktigste nyhetssakene. Vi skal bli bedre og tydeligere.

På bakgrunn av plakatene og Aasheims visjon skulle jeg likt å få vite begrunnelsen for å trykke et slikt innlegg. Jeg skjønner valget ut fra tema, men der stopper det også. Innlegget er som tidligere nevnt en suppe. Til og med en dårlig skrevet suppe.

En av påstandene til Melbye Pettersen er at "på norske flyplasser jobber tollerne etter prinsippet «jo mørkere, desto mer mistenkelig»".

Det er fristende å spørre om Dagbladets debattredaksjon jobber etter prinsippet "dess mer politisk korrekt en mening er dess mindre krav til redelighet og dokumentasjon skal vi stille"?

Far i Norge 2009

2009-03-03T00:51:00.006+01:00

Når mor blir arrestert finner ikke barnevernet det nødvendig å varsle far.

Nylig fikk en far ved en tilfeldighet vite at barnevernet hadde mottat en bekymringsmelding som dreide seg om mor. Nå endres og skjerpes heldigvis rutinene. For å unngå at slik informasjon i fremtiden når far.

Helsevesenets NAV?

2009-03-03T00:19:00.005+01:00

Helseminister Bjarne Håkon Hanssens store plan for problemløsing i helsesektoren, den såkalte samhandlingsreformen, er visstnok utsatt fra april til juni. Litt avhengig av når i april til når i juni, snakker vi om en utsettelse på en til tre måneder. Med alle helligdagene i denne perioden kan man knapt kalle det en utsettelse.

Samhandlingsreformen skal i følge ryktene dreie seg om nytt lovverk, ny organisering og nye finansieringsformer som skal bedre samarbeidet mellom sykehusene og kommunehelsetjenesten og få en slutt på sløsing med alle mulige ressurser.

Umiddelbart høres jo dette ut som en glimrende ide. Så demra det for meg at dette er de samme tankene som man i sin tid hadde om NAV.

Sikker på du ikke vil utsette dette til etter valget, Hansen?

Snik-islamisering?

2009-03-01T22:54:00.009+01:00

Statsviteren og forfatteren Manfred Gerstenfeld hevder Norge er den mest antisemittiske nasjonen i Europa. Han mener nordmenn er et barbarisk og uintelligent folkeferd, med en sykelig trang til å trosse verdensopinionen.

Og denne kulturen vil du tre nedover hodene på muslimene, Siv Jensen?

Fratre stillingen, Gangås

2009-02-27T08:00:00.006+01:00

Likestillingsombudet får sviende kritikk i et vedtak i Likestillings- og diskrimineringsnemda, som blant annet uttaler: "Nemnda finner det svært kritikkverdig at Ombudet kom med en slik uttalelse uten at de personene uttalelsen var rettet mot, hadde blitt hørt."

Saken det er snakk om er den såkalte Ali Farah-saken, der Likestillingsombudet startet granskning på eget initiativ og konkluderte med at ambulansesjåførene var forutinntatt i forhold til Farahs etniske bakgrunn. En konklusjon de altså hadde kommet fram til uten at de som stod på "tiltalebenken" hadde fått mulighet til å forsvare seg.

Jeg er helt klart for at Likestillingsombudet skal kunne ta opp saker på eget initiativ. Faktisk ønsker jeg mer av det. Men å ta opp på eget initiativ, betyr ikke at man kan trumfe gjennom en dom uten at helt elementære rettsprinsipper følges.

Dette er ikke første gang Gangås er ute og sykler. Dessverre har vi et Likestillingsombud som ikke tar innover seg hvilken rolle hun faktisk har. I stedet bruker hun rollen sin til å fronte egne politiske meninger. Når disse så til de grader går på tvers med den jobben hun skal ivareta som ombud, bør konklusjonen være grei.

Bente Gangås bør snarest fratre. Skjønner hun ikke dette, bør hun sparkes. Langt vekk.

Og for å begrunne dette skal jeg bruke Gangås sine egne ord: -Dette handler om mer enn denne enkeltsaken. Det handler om folks tillit til at det offentlige tilbyr like tjenester og skikkelig behandling til alle.

Ordene falt i Dagbladet 22. august 2007. To uker senere lanserte hun denne kampanjen.

Store gutter gråter ikke

2009-02-26T19:21:00.011+01:00

To filmtitler dukket opp i hodet i kveld: Store gutter gråter ikke og Gretne, gamle gubber (Grumpy old men). Grunnen var at jeg ble sittende å høre på Torbjørn Berntsens sutring på Tabloid om hvordan han var blitt behandlet av media, og spesielt VG og Dagsavisen i forbindelse med pensjonsskandalen på Stortinget. Han krevde en unnskyldning fra begge. Heldigvis hadde Hanne Skartveit (VG) og Arne Strand (Dagsavisen) vett nok til ikke å gi ham det.

Det er mange årsaker til det. Den ene, som Skartveit også påpekte, er at Berntsen ble kalt "Leppa fra Grorud" av en grunn. Å kalle en miljøvernminister i Storbritania for drittsekk mens man selv er miljøvernminister sier noe om hvor man legger lista. Samme mann har også uttalt om Anniken Huitfeldt at han ikke ville bydd henne opp til dans i fylla engang. Når det er sagt. Hadde det vært en grunn til å gi ham unnskyldning, så hadde ikke denne forklaringen holdt. Men eksemplene sier noe om at Berntsen ikke er den første som skal be om unnskyldning i slike sammenhenger. Som man reder ligger man.

En annen årsak til å ikke gi ham unnskyldningen, var utgangspunktet for kveldens debatt: Storbergets innleggelse på sykehus og pressens behandling av politikere. Som et eksempel på pressens behandling av politikere er hans situasjon kurant nok. Men når Berntsen ikke klarer å stoppe der, men går inn i en offerrolle der alt plutselig skal dreie seg om ham selv, misbruker han sin rolle som debattant. Det eneste som mangla, var at han skulle ta en Ari Behn og deklamere et dikt.

Men det som blir helt absurd i denne situasjonen er at han glemmer all den hjelpa pressen har gitt ham gjennom et langt liv. Setter Berntsen seg ned en dag og teller plusser og minuser er jeg ganske sikker på at han kommer ut i pluss. Men som alle andre mennesker i landet må han tåle at det settes kritisk søkelys på ham når det er grunn for det Og det var det i denne saken.

Og helt til slutt: Ingen i Norge bør være i tvil om at Torbjørn Berntsen ikke har krevd pensjon han ikke har krav på. Det har alle norske medier, inklusive VG og Dagsavisen, sagt og skrevet. Det innrømmet da også Bertsen: -Men det var to små setninger inne i en stor artikkel.

Det utsagnet sier alt. Han er ikke interessert i unnskyldningen i seg selv. Han er interessert i hvordan og hvor den ytres.

Store gutter gråter ikke. Gretne, gamle gubber derimot...

Homohysteri

2009-02-26T13:39:00.007+01:00

Wow! Sturla Berg-Johansen er homo. Pia Lykke, som er programleder sammen med Berg-Johansen i Norske Talenter, sier til Dagbladet at hun er stolt av ham:

- Jeg er stolt av Sturla, glad i Sturla og synes han er en flott mann, uavhengig av hvilken legning han har, sier Pia Lykke til Dagbladet.no.

Jeg har ikke noe behov for henge ut Pia Lykke her, men hvorfor dette maset hver eneste gang en mer eller mindre kjent person røper sin seksuelle lyst på personer av samme kjønn?

Sjøl er jeg en kritthvit, heteroseksuell mann. Det er enda noen år til jeg omfavnes av Likestillingsombudets vrede. Jeg har nemlig ikke nedsatt funksjonsvne. Dere ser selv hvor uinteressante de opplysningene var om meg. Like uinteressant er det å lese om andres legning.

I det såkalt likestilte Norge er det mer fokus på seksuell legning og kjønn enn noen sinne. Hijab i politiet skulle f.eks. ikke aksepteres fordi det var riktig, men fordi det var kvinnefrigjørende. Motsatt skulle hijab fortsatt forbys fordi det var kvinnediskriminerende. Ikke fordi det var et religiøst uttrykk man ikke ville ha. På samme måte har man ikke bare sikret homofile en rett til å gifte seg. Man så det som sin oppgave å utviske den grusomme diskrimineringen som foregår fra naturens side og sikre homofile par barn. Statsfeminismen på sitt aller verste. Ikke fordi det nødvendigvis er feil at homofile har barn. Men fordi man hopper bukk over at vi alle er forskjellig utstyrt fra naturens side.

Så hva har dette med Sturla Berg-Johansen å gjøre? Alt og ingenting. I mine øyne er han fortsatt en kurant programleder og komiker. Tilfeldigvis hadde han premiere på sitt nye show i går - forørig der "bomben" smalt. Noen som har fått med seg om showet var bra eller ikke - innimellom alle skriveriene om at Sturla Berg-Johansen foretrekker en mann når han skal velge seksuell partner?

Oppdatert: Showet fikk visst terningkast to i Dagbladet. Knut Haavik beskylder anmelderen (en kvinne) for å være frustrert over at Sturla Berg-Johansen ikke vil dele livet sitt med kvinner.

Stå på ditt, Storberget

2009-02-25T03:53:00.010+01:00

Likestillingsombud Bente Gangås mener hijab-nekt i politiet er lovstridig, og vil be Justisminister Knut Storberget om en begrunnelse på hvorfor han har endret det opprinnelige vedtaket. Om det noengang var et vedtak. Til Aftenposten sier hun:

–Debatten om denne saken har gått helt av skaftet. Beslutningen preges av at det er valgår. Men vi skal ivareta interessene til enkeltpersoner og grupper – også til dem som ikke er avhengig av velgerne.

At likestillingsombudet mener dagens uniformsreglement skal være diskriminerende er ingen overraskelse. Hun tar imidlertid feil. Noen muslimske kvinner opplever dog at uniformsreglementet hindrer dem i å bli politi. Men det er på grunn av valg de selv har gjort, ikke at dagens reglement diskriminerer dem.

Forøvrig artig at Gangås skulle nevne valg. Sist gang det var valg i Norge, oppfordret samme Gangås velgerne til å stemme ut hvite, heteroseksuelle menn mellom 40 og 50 år. Vel og merke dersom de var uten nedsatt funksjonsevne.

Siden Gangås åpenbart har starta sin del av valgkampen, venter jeg i spenning på neste utspill.

Jeg hadde kjønnsdelt svømmeundervisning for 20 år siden

2009-02-25T01:01:00.006+01:00

Krav om kjønnsdelt svømmeundervisning trekkes av FrP frem som et av elleve eksempler på såkalte muslimske særkrav.

Da jeg gikk på Gjesdal Ungdomsskole på slutten av 80-tallet hadde jeg kjønnsdelt svømmeundervisning. Gymnastikken var også kjønnsdelt om jeg ikke husker feil. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke husker om dette også var regelen for resten av skolen, men jeg tror det. Vi var uansett to klasser som opplevde dette i alle tre år dersom ikke hukommelsen spiller meg et alvorlig puss.

Hvorfor det var slik, vet jeg ikke. At det ikke hadde noe som helst med snikislamisering å gjøre er jeg sikker på. Det fantes knapt nok en elev med bakgrunn fra et annet fylke i den kommunen jeg vokste opp. Enda færre utlendinger.

Derimot husker jeg at indremisjonen stod sterkt. Kanskje forklaringen ligger der?

Krig i krigen

2009-02-24T22:44:00.006+01:00

Aslam Ahsan beskylder Abid Raja for å gå lengre i å stigmatisere den muslimske minoriteten enn Siv Jensen. Abid Raja svarer med at Ahsan tilhører den generasjonen som har problemer med å snakke ærlig og åpent om vanskelige ting.

En krig i krigen med andre ord.

Og jeg som har trodd på Siv Jensen når hun har sagt at løsningen på disse problema er enkel. Så feil kan man ta.

Retten til sin egen død

2009-02-24T21:30:00.003+01:00

Debatten rundt aktiv dødshjelp dukker opp med jevne mellomrom. I Norge har nylig FrPs programarbeid brakt temaet på banen.

Siste bidrag til denne debatten er den britiske reality-stjernen Jade Goodys bønn til sine leger. Hun ønsker at de skal hjelpe henne til å dø ved enten å gi henne piller eller en injeksjon.

Goodys dødsønske er sikkert reelt. Og selv om andre mennesker tar budskapet om at man har uhelbredelig kreft på en helt annen måte, skal ingen av oss moralisere over hennes ønske om å dø. Vi takler ting på ulike måter, og det finnes ingen riktig eller gal reaksjon. Det finnes bare den reaksjonen man selv får i en slik situasjon. Paradokset mellom Espen Steen som jeg skrev om i går og Jane Goody er også interessant på en annen måte. Den ene får ikke hjelp av det offentlige til å kjempe for livet, mens den andre ikke får hjelp til å avslutte det.

Det jeg ikke skjønner i Goodys tilfelle, er derimot hvorfor legene skal gjøre jobben? Dersom man ønsker å dø "før tida", hvorfor skal leger eller annet helsepersonell gjøre jobben? Hvorfor skal man ikke gjøre det selv?

Argumentet for aktiv dødshjelp er veldig ofte at man som menneske også her rett til å bestemme over sin egen død. Det argumentet kjøper jeg. Det jeg derimot ikke kjøper, er at selve handlingen skal måtte utføres av andre.

Å satse noe man ikke har

2009-02-24T00:31:00.004+01:00

En kreftsyk 36-åring satser, ifølge VGNett, livet på en omstridt behandling i USA.

Problemet er bare at han er gitt opp av det norske helsevesenet og således kun går rundt og venter på å dø. Vel og merke dersom han skulle fulgt rådet han har fått av norske leger. Jeg vil derfor heller si at han kjemper for livet med en omstridt behandling i USA.

36-åringen heter forresten Espen Steen og du kan lese mer om han her. Siden den norske stat åpenbart er kjipe, håper jeg det norske folk er tilsvarende gavmilde og bidrar med de kronene han trenger. Selv om behandlingen er omstridt (jeg har ikke kunnskap om dette) er strengt tatt det verste som kan skje at Espen Steen dør. Noe han uansett vil gjøre dersom han følger rådet fra norske leger.

Og dersom behandlingen skulle være vellykket: Vil den norske stat da gi Espen Steen skattefritak resten av livet? Jeg mener, han er jo allerede avskrevet.

Når alder taler imot

2009-02-23T21:43:00.006+01:00

Inge Lønning ble i kveld vraka fra sikker plass på Høyres Stortingsliste i Oslo. Plassen gikk i stedet til noenogfemti år gamle Michael Tetzchner. Sistnevnte hadde spesielt stor støtte fra Unge Høyre.

Nå er riktignok Lønning langt eldre enn sin motkandidat, men jeg finner det snodig at ungdommen skal gå i bresjen for å få enda en mann i sin beste alder inn på Stortinget. Så kan man selvfølgelig argumentere med at de er forskjellige politikertyper. Helt riktig, og den typen Tetzchner tilhører finner man også på listas førsteplass (Per Kristian Foss) og listas fjerdeplass (Nikolai Astrup).

Festlig var det også at et av argumentene for Tetzchner, implisitt mot Lønning, var at man trengte fornyelse. Ikke at jeg kjenner til det indre liv i Oslo Høyre, men en noenogfemti år gammel mann på Stortinget representerer alt annet enn fornyelse i mine øyne.

På toppen av det hele klarte man å skyve bloggeren VamPus en plass ned fra den innstilte sjetteplassen. Hun var det som iallfall utad representerte et snev av fornyelse. Men fornyelse er kanskje ikke så viktig når alt kommer til stykket?

Jaja, trøsten får være at jeg ikke hadde planer om å stemme Høyre likevel.

Siv Jensens geniale utspill

2009-02-23T15:53:00.005+01:00

Ta fram en bolle. Hell i mer eller mindre dokumenterte påstander og spe med en dæsj fremmedfrykt. La stå til en eller annen nyttig idiot sammenlikner deg med noe ingen av oss vil ta i med ildtang. Gå deretter ut og og be om sympati.

Oppskriften over er minst like gammel som Frp. Og den fungerer. Hver eneste gang. Frp får ikke bare sympatien. Fordi man som regel er mer opptatt å ta avstand fra hvordan ting blir sagt istedet for å ta tak i det som blir sagt, ender man opp med at Frp også fremstår som de eneste som er opptatt av problemene. Vinn vinn med andre ord. At man aldri lærer.

Jeg håper likevel at debatten nå ikke skal ende etter en kort og brutal skyttergravskrig. Noen av problemene Siv Jensen tok opp i helga er der og må løses. Men vi trenger en debatt som er preget av gjensidig respekt og av et felles ønske om at her må man finne en løsning.

Derfor håper jeg at vi kan være ferdig med skyttergravskrigen i denne omgang og i stedet begynne å debattere saken. Den er nemlig alt for viktig til å ende opp som hijab-debatten. Under teppet.

Når er man voksen?

2009-02-23T01:46:00.003+01:00

For fem dager siden stilte jeg spørsmålet: Når er man egentlig voksen? Bakgrunnen da var to tilfeldige og totalt ulike saker der den ene fjortenårige jenta var voksen, mens den andre var barn. I dag føler jeg behov for å stille spørsmålet igjen.

En elleveåring har i helgen skutt og drept sin fars gravide kjæreste. I følge Nettavisen vil han bli tiltalt som om han er voksen. Begrunnelsen for dette er at forbrytelsen er alvorlig. Noe som får meg til å lure: Sett at han "bare" hadde tatt et balltre og knust den ene kneskåla hennes. Hadde det vært en "uskyldig" nok forbrytelse til å bli behandlet som et barn av det amerikanske rettsvesenet? Eller måtte han "kun" ha pisket henne med et belte for å bli behandlet som det jeg synes er åpenbart at han faktisk er - et barn?

Oppi alt dette lurer jeg på hva som ligger i begrepet "barnets beste". Men det får jeg skrive om en annen dag.

Fotballens langsomme død

2009-02-22T01:31:00.004+01:00

Manchester United forbyr sine spillere å skrive autografer til fans som møter opp på treningsfeltet deres. Begrunnelsen er mildt sagt underlig:

- Problemet er at det er for mange opportunister som får bilder eller gjenstander signert for å selge dem videre. De er ikke fans i det hele tatt, og vi har gått til dette skrittet for å stoppe dette. Vi håper at dere forstår.

Dette skriver Alex Ferguson i helgens kampprogram.

Dette er bare et av mange små skritt der de største klubbene fjerner seg mer og mer fra de folka som skaper levebrødet deres: fansen. Sjøl slutta jeg å bry meg med de større ligaene for mange år siden, men ser dessverre at de norske klubbene beveger seg i samme retning. På sikt tror jeg klubbene graver sin egen grav.

Jeg har ikke stor tiltro til fotballspillere, men jeg håper inderlig at United-spillerne ser faren og ikke etterlever dette forbudet. Tenker de tilbake på sin egen barndom var det de som stod der med autografblokka. Noen av ungene som tropper opp på treningsfeltet i dag er potensielle stjerner om noen år. Er det slik Manchester United vil at deres første møte med klubben skal være?

En stjerne er født

2009-02-21T22:06:00.008+01:00

Jeg er ingen stor fan av konseptet Melodi Grand Prix. Og artistene som opptrer der havner som regel i samme kategori: jeg er ikke fan av dem heller. Men i kveld oppdaget jeg en kar som iallfall gjør at jeg må revurdere min vurdering av artistene. Det vil si en artist.

Alexander Rybakk var ikke bare suveren i avstemminga. Sangen og ikke minst typen var i en helt annen klasse enn absolutt alt i kveld. Denne fyren har dette ubestemmelige it som gjør at han kan bli noe langt, langt større enn en døgnflue i mgp-sirkuset.

Se ikke bort fra at en stjerne ble født i kveld.

Hva vil dere ha, Ifpi?

2009-02-21T15:59:00.004+01:00

Jeg synes det er helt greit at Ifpi er motstander av Bård Vegard Solhjells forslag om fildeling finansiert via en eller annen form for lisensordning. For en gangs skyld kan jeg si meg enig med Ifpi i at dette nok ikke er det beste forslaget på bordet.

Men som bransjeorgasnisasjon er det snart på tide at Ifpi åpner øya, ser på kalenderen og aksepterer at vi lever i 2009. Absolutt ingen kan være i tvil om om at Ifpi er i mot fildeling. Absolutt ingen vet hva Ifpi vil gjøre for å møte utfordringen. Med unntak av å late som om internett ikke eksisterer.

Menneskeheten skal prise seg lykkelig over at Ifpi ikke hadde nevneverdig innflytelse da hjulet ble oppfunnet.

Likhet for loven?

2009-02-21T14:59:00.003+01:00

I kjølvannet av hijab-debatten er det mitt håp at momentum kan brukes til å fokusere på urettferdig, ulogisk eller diskriminerende behandling i det norske samfunn. I så måte er det interessant å lese en kort artikkel på dagbladet.no i dag.

Advokat Berit Reiss-Andersen setter fokus på at man i dagens Norge kan få 21 års fengsel for smugling av hasj, mens strafferammen for voldtekt er 10 år. 15 år dersom overgriperen har hat samleie med fornærmede. At man i en slik sammenheng kan få seg til å bruke ordet samleie, skal jeg ikke henge meg opp i her. Berit Reiss Andersen mener at narkotikastrffene i Norge er for strenge. Både sett i sammenheng med andre lovbrudd i Norge, men også når man sammenligner med narkotikaforbrytelser i andre land.

Bakgrunnen for Reiss-Andersens utspill er at Stortinget holder på å revidere straffeloven. Hun mener "dette er en god anledning til å se de enkelte straffebudene i sammenheng, og harmonisere straffeutmålingen i ulike saker".

Jeg er enig med Reiss-Andersen og vil benytte anledningen til å trekke frem et annet eksempel:

I dag er det en kriminell handling (kidnapping) dersom en samværsforelder tar sitt barn utenlands uten at den andre forelder samtykker. Motsatt derimot.... Den samme forskjellen ser man også innenfor landets grenser.

Problemet i mitt eksempel er at ugifte foreldre i dag har ulik lovmessig tilknytning til sine barn. På toppen av dette ligger det en klar kjønnsdiskriminering i praksis, da 80% av hovedforsørgere er kvinner. I et samfunn der flere og flere foreldre lever adskilt blir man fortsatt behandlet som et unntak i lovverket.

Advarer mot snik-FrPisering

2009-02-21T14:24:00.004+01:00

På VGNett kan jeg lese at Siv Jensen advarer mot snikinnføring av Islam i Norge. - Dette er ikke skremselspropaganda, sa hun til partiets landsstyre i helga.

Selv vil jeg benytte anledningen til å advare mot snikinnføring av FrP i Norge. - Dette er ikke skremselspropaganda, sa Kandahar da han talte for døve ører i helga.

Oppdatert: Ja, da er vi i gang igjen. Nestleder for Islamsk Råd i Norge, Asghar Ali, sammenlikner Siv Jensens utspill med retorikken tyskerne brukte mot jødene for 64 - 80 år siden. Nøyaktig den debattutviklingen vi trenger nå.

Forøvrig interessant at dette kommer på dagbladet.no etter at Anne Aasheim proklamerte følgende tidligere denne måneden: –Vi skal skape flater og rom som er eksklusive for papir. Vi vil gi fordypning – en kilde til økt kunnskap, samtidig som vi holder leseren oppdatert på de viktigste nyhetssakene. Vi skal bli bedre og tydeligere. (Aasheim er Dagbladets sjefsredaktør.)

Ahh, jeg ser det nå. Selvfølgelig skal man kun formidle kunnskap og fordypning på papir. Den delen av Dagbladet de fleste av oss har et (dårligere og dårligere) forhold til skal ikke belemres med slikt.

Send mail til Siv du også

2009-02-20T16:32:00.004+01:00

Jeg har i dag fulgt oppfordringen til Liberaleren og sendt e-post til Siv Jensen - siv.jensen@stortinget.no. Mailen de har skrevet for meg, kan du lese nedenfor. Det er selvfølgelig ikke noe i veien for at andre også kan gjøre det samme. Tvert i mot, alle andre bør gjøre det samme. Dersom du er motstander av EUs datalagringsdirektiv. Og det er du vel?

Fra liberaleren:

“Kjære Siv Jensen!

Jeg skriver til deg for å yttrykke min bekymring for at FrPs syn på EUs datalagringsdirektiv ikke kommer frem klart og tydelig i utkastet til partiprogram for neste stortingsperiode. Det er bra at FrP har et landsstyrevedtak der dere sier at dere ikke vil ha EUs datalagringsdirektiv som en del av norsk lov, og om nødvendig vil bruke reservasjonsretten i EØS avtalen for å stanse direktivet. Dette standpunktet bør stå i partiprogrammet!

Som kjent har EU-domstolen ikke gitt Irland medhold i saken som var anlagt mot EU-kommisjonen. Domstolens uttalelse er klar: Direktivet må innføres.

Datalagringsdirektivet er det til nå kraftigste angrepet på personvernet i Norge.

Jeg håper at du som formann i Fremskrittspartiet kan bidra til at FrPs holdning til datalagringsdirektivet kommer klart og tydelig frem i partiprogrammet.

Jeg tillater meg å foreslå: “FrP vil arbeide mot at EUs datalagringsdirektiv blir en del av norsk lov, og vil om nødvendig bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen”

Med optimistisk personvernhilsen”

Epostadressen til Siv Jensen er siv.jensen@stortinget.no

Du kan også sende til programkomiteens leder per.sandberg@stortinget.no

Hvis du også vil sende epost til noen av de andre som sitter i FrPs landsstyre finner du oversikten her.

Ordet fanger

2009-02-20T14:05:00.003+01:00

- Storberget er på så tynn is at det knaker, sier Høyre-leder Erna Solberg til dagbladet.no. Og med et er plutselig fokus rettet mot henne.

Når man bruker metaforer må man aldri glemme at man som avsender også er en del av bildet. Kunsten er å gjøre seg selv mest mulig usynlig. Dette gjelder særlig når man kritiserer en politisk motstander.

I samme artikkel sier Venstre-leder Lars Sponheim følgende om samme sak: - Storberget er tydelig blitt hardt presset, og for meg er han nå en lett minister i en tung jobb som ikke har hatt kontroll og oversikt i en viktig sak.

Hadde Erna sagt noe lignende, hadde hun lyktes. I stedet sitter jeg her og ser for meg at isen knaker under Ernas føtter.

Rasismekortet

2009-02-20T12:28:00.003+01:00

Kun statssekretær Astrid Aas Hansen (Ap), og ikke politisk rådgiver Hadia Tajik (Ap), bør av formelle grunner få ansvaret i hijab-saken, mener Aps Gunn Karin Gjul. Dette i følge VG.

Med andre ord: Vi skyver formalitetene forran oss for å verne en person som står i møkka til knærne.

Det er også rasisme å la noen slippe unna med noe pga. sin hudfarge.

Norwegians abroad

2009-02-19T18:51:00.004+01:00

I VG kan jeg i ettermiddag lese om at norske pensjonister i utlandet kan forvente seg et skattesjokk. Den konkrete saken har jeg liten kunnskap om og skal derfor avstå fra å kommentere den.

Men som en mann med noen års erfaring med å bo utenfor fedrelandets grenser, forundrer det meg stadig hvor lite forutsigbar den norske stat er overfor sine medborgere utenlands. Eller, forutsigbarheten er der. Så lenge det er penger eller andre goodies å hente, stiller man opp.

Trenger man derimot hjelp, kan du glemme det. Da er det opp til deg å selv ordne opp i det landet du befinner deg i. Da er det bostedslandet, eventuelt det landet du mer eller mindre frivillig oppholder deg i, sine lover som gjelder, må vite.

Den egentlige sjefen

2009-02-19T11:51:00.007+01:00

Seks dager etter at jeg skrev at Storberget nok burde finne seg noe annet å gjøre, kommer noen norske politikere på banen og antyder det samme. Men deres kritikk går først og fremst på at han ikke har kontroll på sin statssekretær og rådgiver.

Nevnte to personer er kvinner,. Storberget er mann. Vi vet alle hvem som er sjefen. Det blir fullstendig feil om Storberget skal få fyken fordi det viser seg at det også i justisdepartementet er kvinnene som styrer.

Rett skal være rett.

Voksen eller barn som 14?

2009-02-18T19:58:00.005+01:00

To saker fra hver sin forside av VGNett og dagbladet.no nå i kveld:

I VG skamroses Maren Lundby av hoppsjef Clas Brede Bråthen og beskrives som et talent utenom det vanlige. Hun representerer Norge i VM på ski. Maren Lundby er fjorten år gammel.

Hos konkurrenten dagladet.no finner vi en sak der fotballspilleren Kristian Sørli (Strømsgodset) er tiltalt for seksuell omgang med en mindreårig jente. Det understrekes at den seksuelle omgangen har skjedd uten noen form for tvang eller press. Jentas alder er fjorten år.

Den ene fjortenåringen er voksen nok til å representere Norge i et VM for voksne. Den andre er ikke voksen nok til å ta egne valg i fht. sin egen kropp.

Når blir man egentlig voksen?

Å rette baker for smed

2009-02-18T12:42:00.006+01:00

Hadde bl.a. platebransjen vært like kreative i sin kjernevirksomhet som de er i å finne på beskyldninger, så hadde det faktisk vært håp for dem.

I dag har visst Svensk Filmindustri, i den pågående rettsaken mot The Pirate Bay representert ved Henrik Pontèn, hevdet at piratbukta har skadet omdømmet til Wallander-filmene. Men ikke fordi de ble delt ut gratis til venner over hele verden. Nei da, fordi det finnes sex-annonser der.

- Det faktum at det ligger seksuell reklame og tilbud om seksuelle tjenester på The Pirate Bay innebærer et goodwill-tap for rettighetshaveren, sa Pontén i retten. Dette i følge dagbladet.no.

Av alle vikarierende argumenter i denne debatten, tror jeg her vi har en vinner.

Men at vi har en klar vinner, betyr ikke at gullkornene ikke florerer. I denne saken kan vi alltid stole på IFPI. I følge dagbladet.no uttalte deres representant, Peter Donowsky, følgende i dagens rettsmøte:

- The Pirate Bay har skapt mindre muligheter for å selge musikk online, det har blitt færre muligheter til å skape lovlige alternativer på nettet. Det er en uoverkommelig konkurransesituasjon når man skal konkurrere med The Pirate Bay.

Her innrømmer man rett ut at noen kvisete guttevalper har utkonkurrert noen av verdens mektigste bransjer. Ene og alene fordi bransjen ikke har fulgt med i timen. En ting er at det er pinlig. Men det sier mye om den historiske monopolsituasjonen de har hatt, når man uten blygsel kan innrømme sin egen udugelighet for hele verden. Ikke bare innrømmer man den, men man prøver å legge skylden på andre.

Men det finnes håp. At det finnes gratis alternativer, betyr ikke at man ikke kan tjene penger på et produkt. Hvert år selges det noen liter vann på flaske. Til tross for at de fleste av oss har et mer enn godt nok alternativ i springen.

Jeg vil dø i fred, Frp

2009-02-17T20:39:00.006+01:00

På dagbladet.no ser jeg at Frp, eller iallfall et flertall i programkomiteen, ønsker å åpne for aktiv dødshjelp under streng kontroll. Ehh, ja vel?

Så jeg klikka meg inn på partiets hjemmesider for å finne mer informasjon. I forslaget til nytt prinsipp-program, fant jeg følgende: "Frihet til å bestemme over eget liv, betyr også at man bør sikres retten til en verdig avslutning av livet. Fremskrittspartiet vil derfor i noen situasjoner tillate aktiv dødshjelp regulert av et strengt lovverk."

Jeg har ingen problemer med aktiv dødshjelp i seg selv. Men det blir bare parodisk når politikere skal sikre deg og meg en verdig avslutning av livet. Kan noen definere en verdig avslutning på mitt liv? Hvordan unngår jeg en uverdig avslutning? Blir jeg mindre død om jeg velger det ene forran det andre? Vil det være lite respektfullt av meg å dø med et smil om munnen?

At Frp, som ellers vil at politikere skal holde seg lengst mulig unna folks daglige liv, plutselig skal blande seg inn i de samme folkas død, gjør farsen komplett. Ønsker jeg å dø i morra, så dør jeg i morra. Jeg trenger hverken lover eller regler for å få det til. Og minst av alt trenger jeg reguleringskåte politikere som skal fortelle meg om jeg får lov til å gjøre det eller ei.

Helt siden Adam og Eva la inn årene har folk klart å dø uten politikernes hjelp. De fleste gjør det faktisk på en måte som gjør at man lett kan forledes til å tro at det var det mest naturlige her i livet. Nesten som om det er et skjult talent som har ligget der siden fødselen.

Når noe fungerer, bør politikere holde seg lengst mulig unna. Dette gjelder også på dette området.

Oppdatert 200209: VGNett skriver i dag om MS-syke Debbie som har tapt en ankesak om dødshjelp i Storbritania. Nok et bevis på at avgjørelser vedr. livets avslutning ikke hører hjemme hos dommere, byråkrater ogpolitkere.

Grave sin egen grav

2009-02-17T17:33:00.002+01:00

Hablog har i dag en gåte jeg trenger hjelp til å finne svaret på.

Hijab og Che Guevara

2009-02-17T13:34:00.005+01:00

Tidligere likestillingsminister Karita Bekkemellem likestiller bruk av hijab med omskjæring.

Spaltist, samfunnsdebattant og tidligere leder av Pakistansk studentsamfunn ved Universitetet i Oslo Usman Rana raser, og kaller Karitas utspill perverst.

-Det hun kommer med er det reneste tøv, det er perverst å sammenlikne kjønnslemlestelse og hijab. Hun bør fordømmes av Arbeiderpartiet for denne uttalelsen, og partiet bør ta avstand fra den. Det er flott at veldig mange muslimske jenter selv tør å heve stemmen sin, og de fortjener ikke slikt grums fra Karita, sier han til VG Nett.

Che Guevara hadde også andre ansikter enn det som pryder millioner av t-skjorter i dag.

Skivebom fra Ishaq

2009-02-17T12:33:00.004+01:00

Skal alle politifolk som heter Muhammed også skifte navn, for ikke å støte samfunnet rundt seg?

Dette spørsmålet stiller leder i Muslimsk studentsamfunn, Bushra Ishaq, til dagbladet.no i dag.

Bakgrunnen er selvfølgelig debatten rundt hijab eller ikke hijab i politiet. Hun mener videre at man stempler minoriteter, i dette tilfellet kvinner som bærer hijab, som udyktige ved å ikke tillate det Et annet argument er at dette dreier seg om religionsfrihet.

Dette siste er et stadig tilbakevendende argument som til de grader misbrukes. Som jeg tidligere har skrevet: Det finnes i dag ingen forbud mot at muslimer skal kunne bli politi i Norge. Derimot finnes det et et uniformsreglement i politiet som ikke tillater personlige ytringer fra dem som bærer den.

Å bære hijab er i større eller mindre grad et frivillig valg. Som alle andre valg man gjør i livet, har også et slikt valg konsekvenser. En av konsekvensene av å bære hijab kan være at man ikke kan bli politi.

Og grunnen til at man kan bli politi er at man har satt seg selv i en situasjon der det oppstår et dilemma; den hijab-bærende kvinnen må ta et valg mellom å bære hijab dagen lang eller å bli politi.

Dette valget synes jeg hijab-bærende kvinner som vil bli politi også skal måtte ta i fremtiden.

Aarebrot og jeg ut av statskirka nå

2009-02-17T11:20:00.008+01:00

I følge VG, er Frank Aarebrot, som underviser i statsvitenskap på Universitetet i Bergen, tilhenger av at Den norske kirke uttaler seg om politiske spørsmål - til en hvis grad:

- Det er helt i orden at de har en politisk profil. Men det er naturlig når det er saker om narkomane, fattige og krig. For egen regning legger jeg til sånn.

Bakgrunnen for utspillet, er at Kirken protesterer mot oljeleiting i Vesterålen. Han (Arebrot) får støtte fra bl.a. politisk kommentator i VG Olav Versto.

Han (fortsatt Arebrot) får ikke støtte fra meg. Om kirken skal ha en rolle i det norske samfunnet mener jeg det er helt nødvendig at den kommer sterkere på banen i langt flere spørsmål. I likhet med Aarebrot er også jeg medlem av statskirka. Jeg er det, i likhet med mange andre, av gammel vane. Det er liksom helt greit, ingen skade skjedd.

Men hva er egentlig poenget med en slik kirke? En bred, inkluderende folkekirke som den så fint omtales som.

Jeg vil ha en eller flere kirkesamfunn som i god eller dårlig kristen tradisjon engasjerer seg i samfunnet. En kirke som tar standpunkt basert på sin tolkning av bibelen. Gjerne standpunkter som strider med flertallets oppfatninger. Rett og slett en kirke som engasjerer seg i det samfunnet den er en del av. Kirken har en ytringsfrihet den i langt større grad bør ta i bruk. Så får vi heller leve med at resultatet blir at både jeg og Aarebrot melder oss ut av en slik kirke.

Heller utmeldt av en kirke jeg er uenig i, enn medlem av en kirke jeg ikke har noe forhold til.

Oppdatert: Frank Aarebrot har heldigvis mer innflytelse i norsk presse enn i norsk kirke.

Oppdatert to: Hørte akkurat at Frp mente at kirka mangla faglig tyngde og manglende kunnskap om helheten i norsk energipolitikk og at de (kirka) derfor ikke burde uttale seg. Smak på den folkens.

Feminister og tøffelhelter

2009-02-16T07:03:00.004+01:00

Filmviter Gunnar Iversen... Jeg skal være mer nøyaktig: Gunnar Iversen er professor i filmvitenskap ved Institutt for kunst- og medievitenskap på NTNU. For de uinvidde ligger NTNU i Trondheim. Om Gunnar Iversen er trønder vet jeg ikke. Men han er veldig bekymret over andelen kvinner i norsk film. -Av de 17 spillefilmene som hadde premiere i 2008, var bare 2 regissert av kvinner, skriver han i et debattinlegg i Dagbladet.

Før jeg går videre med å kommentere Iversens innlegg: Likestillingsdebatten i Norge har for lengst blitt krampaktig pinlig. For kvinner i andre deler av verden, kvinner som er undertrykt, må debatten i Norge oppleves som en hån mot den kampen som virkelig er nødvendig å ta. Langt mer enn halvparten av de som har valgt å ta høyere utdannelse i Norge de siste åra, er kvinner. Likevel velger vi å kvotere inn kvinner på diverse studier, blant annet ingeniør-studier. Samtidig snakker man om at kunnskap skal lønne seg. Norske kvinner har i dag verdens beste velferdsordninger i forbindelse med fødsel. De samme kvinnene maser likevel på at mannen må hjelpe til mer i heimen. Når mannen da ber om en større andel av nevnte velferdsordninger får han et entydig nei. Selv om en likere fordelig på dette området vil være det viktigste enkeltiltaket for å utjevne de siste rester av lønssforskjeller mellom mann og kvinne. Om de i det hele tatt finnes. På samme måte viser ledende politikere direkte motvilje mot å gjøre noe med en åpenbar diskriminering mellom menn og kvinner i barnefordelingssaker.

Med dette bakteppet har altså Rune Iversen funnet det nødvendig å klage sin nød over kvinneandelen blant norske filmregissører. Fra kronikken: -Nylig kunne Norsk Filminstitutt melde at myndighetenes forsøk på å heve kvinneandelen i norsk filmproduksjon var mislykket. Målet om en kvinneandel på 40 prosent innen 2010 skulle ikke lenger realiseres gjennom kvinnesatsingen Signatur K. Siden denne ordningen ble startet i 2006 hadde 20 søkere fått utviklingsstøtte, men bare to prosjekter ble realisert. Eva Isaksens De gales hus fra i fjor høst var den ene, og Margreth Olins spillefilmdebut Engelen som får premiere i år var den andre.

10 % av prosjektene som har fått støtte er blitt realisert. Hva grunnen til dette er, men det ligger iallfall ikke i at kvinner ikke har hatt muligheter. Slik jeg leser kronikken har disse kvinnelige regissørene ikke bare hatt muligheter, de er blitt gitt et forsprang i fht. sine mannlige kollegaer. Om de så ikke gidder, at prosjektet rett og slett ikke er gjennomførbart eller av helt andre grunner ikke blir gjennomført so be it.

Likestilling handler i mine øyne om at vi alle sammen skal ha like muligheter til å bli det man vil. Eller å realisere seg selv, som det heter så fint. Likestilling handler ikke om at det skal være halvparten menn og halvparten kvinner i enhver yrkesgruppe, på enhver arbeidsplass eller på ethvert studium. Det handler om at man ikke skal diskrimineres i den ene eller andre retningen på gunn av sitt kjønn, seksuelle legning, hudfarge, religion m.m. Det betyr derimot ikke at man skal få jobber eller studieplasser basert på sitt kjønn og ikke basert på sine kvalifikasjoner.

Undertegnede er stolt av sitt lille bidrag til likestilling i dette landet. For omtrent ti år siden foreslo jeg å fjerne paragrafen om likestilling i Unge Venstres vedtekter. Forslaget ble vedtatt. Siden da har tre av fire ledere vært kvinner. Hver av dem har blitt valgt fordi de er den beste kandidaten. Det året man valgte den mannlige lederen var det ikke kvalifiserte kvinnelige. I "mannsbastionen" Frp ble likeledes Siv Jensen formann etter Carl I Hagen. Rett og slett fordi hun var den beste kandidaten.

Rune Iversen må gjerne ønske flere kvinner i norsk film. Det ville sikkert vært fint. Samtidig har det året han er bekymra for, vært det beste året for norsk film på veldig lenge. Norsk film har trolig aldri vært bedre enn nå. Det er langt mer gledelig enn en ubetydelig, ja nærmest konstruert bekymring over at kun 2 av fjorårets 17 norske filmer hadde kvinnelig regissør.

Fildeling og springvann

2009-02-15T20:24:00.008+01:00

I går lasta jeg ned noen skiver med Skambankt uten å betale for musikken. Den direkte årsaken var at jeg så at de skulle ha en konsert i Trondheim. Jeg er for tiden i Trondheim, og kanskje er jeg der også når konserten er. Derfor tenkte jeg det kunne være ok å finne ut om jeg skulle bruke pengene mine på dette.

Tidligere på dagen var jeg innom Platekompaniet i samme by. Det fikk meg til å tenke på den tiden da jeg kunne henge i timesvis og høre på musikk. Musikk jeg hadde lest om, fått anbefalt eller jenta eller gutten bak disken trodde jeg ville like.

Det var aldri aktuelt å lytte til noe i butikken i går. Jeg vet ikke engang om man kan gjøre slikt lenger. Musikken jeg kjøper handles på nett, enten den er digital eller på kompakt plate. Lyttinga jeg tidligere gjorde i butikken, gjøres nå bl.a. på pirate bay. Vel, den gjøres ikke der, men dere skjønner.

Jeg bruker nok langt mindre penger enn gjennomsnittet på musikk. Men det er fordi jeg synes det meste av muikken som lages i dag er elendig. Som jeg har skrevet før: Inntil platebransjen begynner å fokusere på innholdet i det de selger istedet for å fokusere på hvordan de kan vri noen ekstra kroner ut av kundene sine, er de dømt til å tape. Selv om de om fem år ender opp som de formelle vinnerne i skammens teater.

Forresten: Da jeg gikk hjem fra Platekompaniet i går, kjøpte jeg en flaske vann på butikken...

Når man må prioritere

2009-02-15T16:33:00.008+01:00

VG skriver i dag om det økende problemet med synlig narkotikaomsetning i Oslo. I artikkelen pekes det på at konflikten mellom politiet og fagforbundet er en av forklaringene på at narkotikasalget foregår så åpent.

Selv synes jeg kanskje man litt lettvindt ser forbi den nye loven som forbyr sex-kjøp. Med de ressursene som er satt til å løfte dyner de siste ukene, sier det seg selv at andre oppgaver må få mindre fokus. Har man x antall politifolk tilgjengelig i y timer så finnes det en grense for hvor mye man rekker over. Slik er det bare.

I artikkelen snakker man som vanlig om mannskapsmangel og strengere straffer som løsningen på problemet. Det kan kanskje hjelpe noe.

Det samme kan en nyopprettet fokus-gruppe gjøre. Hjelpe altså. Men en slik gruppe vil ta ressurser fra annet politiarbeid. Med andre ord er det bare et tidsspørsmål før vi ser nye oppslag om hvor ille ting har blitt.

Så kanskje er ikke løsningen mer politifolk, strengere straffer og "økt fokus". Kanskje kan løsningen ligge i mindre forbud og reguleringer? I dag er det 46 dager siden forbudet mot kjøp av sex trådde i kraft. Og det er helt klart at man ikke lenger blir lpaget av påtrengende "selgere" på Karl Johan. Sånn sett har loven hatt sin ønskede virkning. Men når småbarnsforeldre i deler av Oslo blir plaget av påtrengende dopselgere noen hundre meter øst, kan det være fristende å spørre om ikke loven har, bokstavelig talt, flyttet problemet til et nytt område.

Storbergets vonde år

2009-02-13T09:21:00.006+01:00

2009 er fortsatt ikke mange ukene, men for Justisminister Knut Storberget må det føles som om året allerede har vart evig. På noen uker har han gått på en rekke til dels pinlige nederlag: forslaget om å innskrenke ytringsfriheten ble trukket, han måtte gjøre retrett i hijab-saken og det er mange som ikke er glade for at han vil endre loven slik at politidirektør Killengren kan sitte i jobben i tre år til.

Lovendringen han vil gjøre for Killengren kan likevel vise seg som en bortkastet kamp. I følge dagens VG kan nemlig mye tyde på at Killengren ikke vil søke jobben. Så mye ståhei for å vedta en lov som selv ikke den man endrer loven for bryr seg om.

Selv ikke når Storberget opplever å få igjennom lovendringene sine betyr det at han får det som han vil. 2009 må så langt ha vært intet mindre enn et helvete for denne mannen.

Jeg tror det er på tide at Jens finner en ny justisminister.

Ikke et spørsmål om trosfrihet

2009-02-12T06:14:00.006+01:00

Under overskriften Beskytt trosfriheten skriver Generalsekretær i Islamsk Råd, Shoaib Sultan, at "religiøse mennesker også må få lov til å realisere sine drømmer". Innlegget står på trykk i Dagbladet.

Dette er en total avsporing av debatten. Det eksisterer ikke et forbud for muslimer å bli politi i Norge. Men det eksisterer et uniformsreglement som alle må rette seg etter. Også muslimer. Og jøder, kristne, hinduer, kvinner og menn. Et uniformsreglement som signaliserer at man er politi. Og bare politi mens man er på jobb.

Her er forresten et bilde av en politikvinne i Egypt. I følge wikipedia er 90% av innbyggerne der muslimer.

Poenget med uniform

2009-02-05T00:37:00.003+01:00

Til tross for at ingen muslimer visstnok ønsker det, åpner Politidirektoratet for at muslimske kvinner skal kunne bruke hijab som en del av politiuniformen.

Hva er egentlig poenget med uniform dersom den ikke lenger skal være... eehh, ja.. uniform?

Tulleforslag

2009-01-30T08:45:00.006+01:00

Storberget er visstnok så fornøyd med Killengren at han vil endre loven slik at hun kan fortsette lenger i jobben sin enn det som er lov i dag. Killengren har nå vært politidirektør i snart ni år.

Uten sammenlikning forøvrig. USAs president kan maksimalt sitte i to perioder (åtte år), Det er sikkert noen som har funnet det fristende å gi populære presidenter flere år. Med en slik endring kunne resultatet vært tolv og ikke åtte år med Bush.

Storberget bør legge forslaget på hylla, og heller konsentrere seg om viktigere oppgaver. Som f.eks. å verne ytringsfriheten. Lover bør nemlig dreie seg om prinsipper og ikke personer.

Støtt oppropet for fortsatt ytringsfrihet.

Meningsløs forklaring

2009-01-28T11:17:00.000+01:00

At Mina Hadjian får sparken er snart ingen nyhet. Om den er usaklig eller ei har jeg ingen formening om. Ikke vil jeg anstrenge meg for å finne ut av det heller. Men at hun ikke har fått noen forklaring på hvorfor, er derimot interessant.

Som mann har jeg gjort masse som ikke har falt i god smak hos det motsatte kjønn. Noen ganger også overfor kjærester. Disputter og noen ganger krangler har oppstått. Mange ganger har jeg ikke skjønt hvorfor hun er sint. Så jeg har spurt. Eller rettere sagt, jeg pleide å spørre. Svaret jeg fikk var nemlig alltid:

-Vel, dersom du ikke skjønner hva som er galt så er det ikke noe vits for meg å prøve å forklare deg det.

Mina, nå skjønner du, som første kvinne på kloden, hvor meningsløst det svaret er.