Når rollene blir uklare

- Politisk korrupsjon er et økende problem i Norge. Dette skriver Trygve Tamburstuen i et debattinnlegg i Dagsavisen. Tamburstuen burde vite hva han snakker om. Han er næringslivsleder og har tidligere vært statssekretær. Han er også dømt for økonomisk utroskap.

Siden Kjell Inge Røkke og Aker ikke er nevnt med et ord, tror jeg det er tilfeldig at innlegget kom nå. Men Aker-saken er et godt eksempel på at Tamburstuen er inne på noe:

"Min påstand er at vi får en dummere og dummere stat. Og dette er en stat som går inn i stadig nye formynder- og forretningsroller; også som en følge av en omseggripende rettsliggjøring av samfunnet. Jeg tror de fleste har opplevd temmelig graverende tilfeller av slik offentlig dumskap. Men som brukere av tjenester fra offentlig sektor, godtar vi altfor lett dårlig begrunnede avgjørelser."

(...)

"Legger vi dette sammen, ser vi tendensene til et samfunn jeg tror få av oss virkelig vil se utvikle seg. Dette bør være tema for den offentlige, politiske debatt i et valgår, heller enn debattene om marginalsaker som får dominere den politiske agenda."

Debatten rundt det som har eller ikke skjedd i forbindelse med Akers salg av fem selskaper til Aker Solutions raser. Hvem visste og ikke visste hva. Når visste de det ikke. Når skulle de ha visst det. Hvem fikk informasjon og hvem fikk det ikke. Statsråden er forbanna, og får støtte av Wallenberg. Opposisjonen rasler med sabler og nevner både mistillit og riksrett. Høyre sender 8 spørsmål til Brustad, Aker sender 5 spørsmål til Berit Kjøll. Kjøll er pliktoppfyllende og svarer på fire av dem. Journalistene springer etter og rapporterer om krig på alle fronter. En påskekrim fra virkeligheten. Og midt i alt er de ansatte bekymret for arbeidsplassene sine.

Hva som har skjedd rundt denne transaksjonen er selvfølgelig viktig. Men langt viktigere mener jeg det er å få vite hvorfor staten i det hele tatt kjøpte seg inn i Aker Solutions. Jeg hører snakk om at det var viktig å beholde bedriften på norske hender. Men måtte de hendene være den norske stat? Hvorfor ville ikke Røkke ha det selv? Og skal egentlig staten drive med alt mellom himmel og jord?

Et samfunn bestående av i underkant av 5 millioner mennesker og tre forvltningsnivåer skulle borge for et rimelig oversiktlig samfunn. Hvorfor er det norske samfunnet da så komplisert?

Tenk deg en fotballkamp. Et hvitt lag mot et blått lag. Vi har en dommer og to linjemenn i gult. Klar rollefordeling, også internt i lagene og i dommertrioen.

Hva om dommeren midt i kampen vridde av seg den gule drakta og åpenbarte en hvit? Plutselig skulle han i en kortere periode ikke se til at konkurransen foregikk etter spillets regler, men i stedet delta? Plutselig står han der i soleklar offside og putter kampens avgjørende mål. Målet blir selvfølgelig godkjent. Målscoreren er jo fortsatt dommer.

En fotballkamp kan i dag spilles uten større problemer enn litt kjefting fordi alle parter har klare roller. I norsk næringsliv er ikke disse rollene like avklart. Den ene dagen kan Røkke møte regjeringen som kontrollør, den neste dagen som medeier, den tredje dagen som konkurrent. Tenk om Myggen den ene helga spilte kamp mot laget ditt for så å dømme dere den neste?

Om Sylvia Brustad var informert eller ikke, er viktig å komme til bunns i. Langt viktigere er det likevel å skape en næringspolitik der det offentlige lager lover og kontrollerer, mens markedet utvikler og konkurrerer.