Mellom død og oppstandelse

Gudleiv Forr har i dagens Dagbladet (også gjengitt på nett) en kommentar der han er bekymret for papiravisas fremtid. Nå i ettermiddag svarer dagbladet.nos Eugene Brandal Laran ham på nett.

Jeg synes det er illustrerende i seg selv at dagbladet.no debatterer med Dagbladet. Det vitner nemlig om at man internt ikke helt vet hvem man er eller hvor man vil. Men det er også interessant at den interne debatten på denne måten dras ut i offentlighet.

Selv er jeg mest enig med Laran. Ikke fordi jeg mener nettet er bedre enn papir, men fordi leserne stort sett er på nett. Enkelte mediafolks "kamp" mot nettaviser minner meg mer om mer om platebransjens kamp mot fildeling. Laran har helt rett i at man må kunne "enes om at det ikke er formatet som bestemmer kvaliteten. Det er journalistikken."

For 20 år siden hadde media omtrent monopol på kildene. Journalistene var de som var bindeleddet mellom makt og folk. I dag har vi alle tilgang på disse kildene. Monoposlsituasjonen som bindeledd finnes ikke.

I en slik verden blir ikke utfordringen om jornalistikken utøves på papir eller nett. Utfordringen ligger ikke i formatet, den ligger i utøvelsen av journalistikken.

Svein Egil Omdal skrev før påske om Livet etter avisdøden. Her tenker han høyt om fremtidens journalistikk og bringer på bane et forslag om "kunstnerlønn" til journalister. Enkelt fortalt vil han kanalisere mer av pengene som i dag går til mediehusene direkte til journalistene, og konkluderer: "Øk gjerne pressestøtten, men sørg for at den går rett til den vesentlige journalistikken. Så kan vi heller selv velge om vi vil ta imot den på papir eller skjerm."

Det er påskeaften i dag. Dagen mellom død og oppstandelse.

I mediaverden har det vært påskeaften lenge nå.