Igjen kan vi lese om et lovverk og en praksis som forfordeler far. Skilte fedre (gjelder nok alle ugifte fedre som ikke er samboer med mor) får ikke viktige opplysninger om sitt syke barn fordi all informasjon blir sendt til mor. Likestillingsombudet kaller praksisen håpløst gammeldags.
Skal vi få bort morspresumpsjonen (ja, den finnes) er det ikke nok å flikke på barnelov og andre lover. Vi må endre kriteriene for utnevnelse av farskap.
Pater-est-regelen utnevner far på bakgrunn av hans forhold til mor. Ikke hans forhold til sitt barn. Således kommer mor i sentrum, ikke barnet. Fra fødselen av sier det norske lovverket at fars forhold til mor er viktigere enn fars forhold til sitt barn. Dette forplanter seg så utover i lovverk og offentlig praksis. Domstolene er rimelig moderne på dette området, mens virkemidlene for å se til at lover følges, ikke er det. Til opplysning er pater-est foreslått innstrammet: I dag gjelder den også samboende far, men farskapsutvalget foreslo nylig å stramme den inn igjen slik at den kun gjelder gifte menn.
Så dersom man virkelig vil rette opp i denne uretten, så må vi begynne der det hele starter - ved fødselen. Og i en slik utnevnelse må fars fohold til sitt barn være det essensielle.
Oppdatert: Andre blogger om dette i dag: SerendipityCat og Pandemonicum.
Dagbladet skriver i ettermiddag også at 4 av 10 vil dele foreldrepermisjonen likt. Men skal man som far måtte være gift for å få denne rettigheten? Eller skal barn med ugifte foreldre også nyte godt av ekstra tid med sin far?
Debatten rundt deling av foreldrepermisjonen kunne også med fordel nyanseres. Må permisjonen tas ut umiddelbart etter fødsel? Jeg er ikke sikker på om det er riktig at far skal inn på mors domene (ammeperioden). Dette er en spesiell tid for mor og barn, og det bør vi ikke rokke ved. I stedet burde den kanskje vært gjort mer fleksibel. Det er ikke utenkelig at fars "bidrag" i oppveksten kommer bedre til sin rett senere i barnets liv. Venstre har foreslått en permisjon som kan tas ut i løpet av barnets 16 leveår. Interessant forslag synes jeg.
13 april 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
1 kommentarer:
Hele regelverket virker dessverre som det er laget av mannehatende ekstremfeminister som driter i hvordan barna har det.
Hvis mor (og bare mor!) "synes det er best at barnet ikke ser far" - så blir det slik!
Og det ser jo unektelig ut som at det er fra denne gruppen kvinner BARNEMINISTERE håndplukkes (-og sparkes idet de begynner å tale barnas sak, jfr Karita).
Men det er ett problem flertallet står overfor. Alle vi som er genuint opptatt av at det er barnets rett til jevnlig kontakt med begge foreldrene iht FNs barnekonvensjon og almenne menneskerettigheter som er viktig her - FRAMFOR det som måtte gjøre mor (eller far) fornøyd.
Og det er følgende:
Det nytter ikke å snakke med ekstremister, selv om man prøver. De få gangene man blir enige og kommer til et kompromiss, er utgangspunktet at man møtes på midten.
Fornuftige mennesker i dialog med ekstremister vil derfor alltid tape. Dessverre
Legg inn en kommentar