Når vi oppdager et problem, er vi da kun fokusert på å løse det spesielle problemet? Eller vil vi gå dypere inn i materien?
Jeg kom til å renke på dette etter å ha lest en del om UDs bistand til Martine Vik Magnusen. Eller mangel på bistand. Siste bidrag i denne saken er Olav Gunnar Ballo. Han beskriver sitt møte med UD som "å møte en mur".
Plutselig gikk det opp for meg. Når jeg leste disse sakene, så kjente jeg igjen beskrivelsene som ble gitt. Jeg klarte bare ikke å plassere dem.
Stripper jeg derimot disse sakene for dødsfall, drap og annen grusom lidelse og fokuserer kun på kjernen ser jeg et UD som:
-omdefinerer pårørendes premisser i henvendelsene de sender til UD
-er mer opptatt av å snevre inn sitt eget ansvarsområde
-helst peker på andre ansvarlige
-ser problemer istedet for løsninger
Og med Ballo ser jeg at det å kjenne noen virkelig betyr noe.
Med andre ord slik man alt for ofte føler og opplever det å kontakte et offentlig kontor eller etat for å få hjelp.
Kan det derfor tenkes at det VG nå tar opp bare er en liten flik av et problem vi finner over alt i det offentlige?
Følgere
Om meg
Abonner
Innlegg
Kommentarer
Diverse linker
Hva jeg skriver om
- samfunnet vi lever i (44)
- vås (37)
- politikk (28)
- likestilling (24)
- Media (23)
- Stortingsvalg09 (16)
- Frp (13)
- rettsikkerhet (13)
- barnefordeling (11)
- tanker (9)
- piratkopiering (8)
- demokrati (7)
- kultur (7)
- fotball (6)
- kjøp av sex (6)
- AP (5)
- Gaza (5)
- hijab i politiet (5)
- musikk (5)
- ytringsfrihet (5)
- fredagslåta (4)
- politisk retorikk (4)
- storberget (4)
- SP (3)
- Venstre (3)
- datalagringsdirektivet (3)
- film (3)
- nordmann i utlandet (3)
- politi (3)
- Høyre (2)
- SV (2)
- dødshjelp (2)
- menneskehandel (2)
- menneskerettigheter (2)
- narkotika (2)
- personvern (2)
- Offentlig statistikk (1)
- Rød Ungdom (1)
- Steinar Lem (1)
- Unge Venstre (1)
- antisemittisme (1)
- frit ord (1)
- gjengkriminalitet (1)
- helse (1)
- innvandring (1)
- kampen mot terror (1)
- kirken (1)
- kopisperrer (1)
- legalisering (1)
- metablogging (1)
- mgp (1)
- norsk helsevesen (1)
- norsk rock (1)
- obama (1)
- sosiale medier (1)
- supporterkultur (1)
4 kommentarer:
Jeg synes ikke det er annet å vente, siden UD ikke ansetter de beste folkene, men barn, barnebarn, venner og bekjente av de som allerede jobber i UD.
Ballo har vel egentlig ikke noe å klgae over. Han er med i et sosialistisk parti. Sosialistene har alltid kjempet for at flest mulig skal jobbe i stat og kommune. Jo flere som jobber jo mer tungrodd blir byråkratiet. Det er en naturligkonsekvens.
Hadde de kuttet ned på de statsannsatte og fjernet idiotlover og -regler og gitt folk litt frihet så hadde det nok vært mulig å ha nok penger igjen i statskassa til faktisk å annsette de beste folkene, for da hadde man hatt råd til å gi dem ordentlig lønn.
På den annen side så kan jeg forstå hans fustrasjon. Alle som noengang har vært en tur innom NAV har opplevd byråkratiet og følelsen av hjelpeløshet man sitter igjen med etter på.
Er helt enig i mye av det som blir skrevet her. I tillegg mener jeg det finnes en inadvendthet og feighet i dette landet som er helt i særklasse. Mange mennesker er så lukket at det rett ut ødelegger for den personlige utviklingen. En kan ikke snakkke om problemer av noen betydning alt blir benektet eller fortrengt og som en skrev her- en ser bare problemer og prøver å dekke seg selv. Landet er ødelagt av medavhengighet og soionomer (de fleste ekstremt medavhengige og kontrollerende) de ser ikke menneskerslidelser bare sin egen betydning. Norge har blitt at narraktig land og selv om jeg er norsk har jeg mistet nesten all respekt. Har en vært innom en del instanser og kanskje også DE OPPHØYDE advokater, psykiatere og dommeres "opphøyde sfære"da forstår en at tilstandene mest kan sammenlignes med middelalderen-nå med menn i dress og riktige setnings-ord-formuleringer. Vi er verdensmestere i vår egen smålighet. Nyrike husmanssfolk, det er trangt og smålig, ureflekterthet og kunskapsløshet preger mannen i gata. Det er til å spy av. Kameraderi er limet som holder samfunnet sammen. Ingen må få vite hvor lite en egentlig kan og forstår og en blir pompøs for å dekke over tranghet i livssyn og innsikt. Det hadde vært like greit om russerne kon og tok deler av norge slik at all falskheten i det minste ble betraktelig krympet.
Jeg er vel kanskje tregt ute med å kommentere, men tror du peker på noe av kjernen her ja...
Legg inn en kommentar