Forbudslandet

Det første forslaget som kommer på bordet når man kommer over et fenomen som er mer eller mindre problematisk, er forbud. I uprioritert rekkefølge, og uten sammenlikning forøvrig nevner jeg: Kjøp av sex, narkotika, røyking, mobbing, tv-serier, iPoder, plasma-tv og sirkusdyr. Et google-søk på frasen "kan bli forbudt" gir meg nesten 19 000 treff.

I Drammen skal man nå forby ballonger 17. mai.

Ser man stort på det er selvfølgelig ikke et forbud mot ballonger et stort problem. Og hadde 17. mai-komiteen i Drammen sett slik på saken, stort altså, så ville de også oppdaget at ballonger ikke er noe stort problem. Faktisk er det mest moro og glede forbundet med fenomenet. Ja, kommunen fikk erstatningskrav fra en person som fikk ødelagt bunaden sin av en ballong. Selv fikk jeg en gang soft-is på jakka. En annen gang fikk jeg et brennemerke fra en sigarett. I søpla med begge klesplagg. Shit happens.

Jeg kan nevne mange ting som kan skape problemer. Både 17. mai og andre dager. Men for ikke å kaste bort lesernes tid, lar jeg være. Men i sum kommer jeg frem til at 17. mai rett og slett må avlyses.

Man skal skille klart mellom det man ikke liker, og det man vil forby. Et forbud er jeg derimot sterk tilhenger av: Forby politkere å innføre forbud.