Historien om Christoffer som mest sannsynlig ble drept av sin stefar opprører meg. Det virker som at alt som kunne gå galt, gikk galt på slutten av Christoffers liv. Historien er den hittil siste i Dagbladets og Unicefs kampanje Den ene.
Det som kanskje opprører meg mest er det som ikke fortelles. Hvor var Christoffers far?
Dagbladets fortelling om Christoffer peker på at skolen ikke kontaktet barnevernet fordi man mest sannsynlig trodde noen andre hadde gjort det. Det er ille. Man skal ikke tro i slike sammenhenger. Men hvorfor skulle barnevernet kontaktes? Christoffer hadde både en far og minst to besteforeldre. Vi vet at besteforeldrene var glade i ham. Det lille vi får vite om far tyder på det samme. Hvorfor er det ingen som spør seg hvorfor de ikke ble varslet?
Barnekonvensjonens artikkel 7 sier bl.a. at barn skal "så langt det er mulig kjenne sine foreldre og få omsorg av dem". For min egen del er omsorgen redusert til å sende penger en gang i måneden. Og er jeg kjempe-egoistisk så kan jeg jo se at det har sine fordeler å ha det slik. Jeg kan leve et rimelig bekymringsfritt liv. Litt trangere økonomisk, men man er da villig til å betale for friheten? Eller?
Noe av det jeg frykter mest , er at jeg ikke kommer til å være der den dagen min datter trenger meg. Hva om moren gifter seg med en mann som ikke gir min datter omsorg? Hva om hun får problemer på skolen? Hva om mor får problemer og blir midlertidig ute av stand til å gi omsorg? Hva om.....
Hvordan skal jeg da kunne være der for henne?
Jeg er ikke den ene i min datters liv. Kan jeg få være den andre?
Følgere
Om meg
Abonner
Innlegg
Kommentarer
Diverse linker
Hva jeg skriver om
- samfunnet vi lever i (44)
- vås (37)
- politikk (28)
- likestilling (24)
- Media (23)
- Stortingsvalg09 (16)
- Frp (13)
- rettsikkerhet (13)
- barnefordeling (11)
- tanker (9)
- piratkopiering (8)
- demokrati (7)
- kultur (7)
- fotball (6)
- kjøp av sex (6)
- AP (5)
- Gaza (5)
- hijab i politiet (5)
- musikk (5)
- ytringsfrihet (5)
- fredagslåta (4)
- politisk retorikk (4)
- storberget (4)
- SP (3)
- Venstre (3)
- datalagringsdirektivet (3)
- film (3)
- nordmann i utlandet (3)
- politi (3)
- Høyre (2)
- SV (2)
- dødshjelp (2)
- menneskehandel (2)
- menneskerettigheter (2)
- narkotika (2)
- personvern (2)
- Offentlig statistikk (1)
- Rød Ungdom (1)
- Steinar Lem (1)
- Unge Venstre (1)
- antisemittisme (1)
- frit ord (1)
- gjengkriminalitet (1)
- helse (1)
- innvandring (1)
- kampen mot terror (1)
- kirken (1)
- kopisperrer (1)
- legalisering (1)
- metablogging (1)
- mgp (1)
- norsk helsevesen (1)
- norsk rock (1)
- obama (1)
- sosiale medier (1)
- supporterkultur (1)
32 kommentarer:
Det er når slike saker dukker opp jeg skulle ønske at vi hadde dødsstraff i Norge, eller i det minste livstid i fengsel, og jeg håper mora får tilbringe laaang tid i fengsel også.
At denne gutten har vært innom sykehus og skole uten at noen som helst har slått alarm er kvalmende. Lærerne på skolen "regnet med" at sykehuset hadde sagt ifra til barnevernet...hva slags unnskyldning er det da? Hva med å sette ned kaffekoppen og ta en telefon!? Jeg håper virkelig at denne saken blir grundig etterforsket og at de som er skyldig, både direkte og indirekte, i denn guttens død blir straffet. Jeg blir kvalm av slik idioti. At det går ann!
Still mannen opp mot en vegg. Fyr!
Forøvrig skammelig oppfølging fra lærere på skolen. Ynkelige og feige mennesker som ALDRI burde hatt ansvaret for barn.
denne stakkars guttens mor og mange andre i denne saken må vel kvalifisere til betegnelsen: hjernedau...
Som lærer har man plikt til å melde fra. Hvis små samfunn har andre instrukser for lærere bør det snarest komme frem i lyset!!
Det er jeg enig i Mor. Men jeg er ikke sikker på om Barnevernet skal være det eneste alternativet.
Jeg tror at det å varsle / bringe på bane den andre forelder, besteforeldre eller andre nære personer (til barnet) kan være mer formålstjenlig i flere sammenhenger.
Når jeg tenker på denne stakkars, lille mishandlede gutten så får jeg vondt langt inn i sjela...
Tanken på hvor alene han var, tanken på hva han tenkte - og tanken på hvor redd han var...
Det er jo nesten ikke til å holde ut å sette seg inn i hans forferdelige livsskjebne.
Hvordan kan moren hans leve sammen med denne stefaren og hvordan kan han leve som en fri mann?
JEG som er mormor til glade og trygge barn, kan ikke forstå alt dette vonde i denne ensomme og forsvarsløse, guttens liv...
En kommentar til han som skrev hvor far var... Hvor i all verden var mor? En mor som lever midt oppi det, og ikke gjør noe for å bedre forholdene. Hva slags mor er det?
Jeg leste også en "unnskyldning" til mor og stefar... "selvpining"!!!! Hvilken 8-åring piner seg selv?
Skammelig av apparatet rundt gutten også! De er faktisk pliktet til å si ifra dersom de tror at et barn er i fare - og jo flere som sier i fra - desto lenger kommer barnevernet i saken. Det er jo en grunn til at barnevernet innhenter opplysninger fra så mange de kan når det faktisk foreligger en sak. Så det hadde nok hjulpet at alle sa ifra, istedet for ingen. Better to be safe, than sorry!
Det er ingen menneskerett å få barn!
Kandahar: Ikke det eneste alternativet for folk flest, men som lærer SKAL man gi beskjed til barnevernet om man har mistanke om mishandling.
Er faktisk ikke alltid det er så lurt å snakke med de som kalles omsorgspersoner, man vet jo ikke hvor omfattende mishandlingen er i forhold til hvor mange som er med på det osv. Snakker man med feks mor til det aktuelle barnet og det er hun som mishandler vil man ofte gjøre ting verre for barnet som kan bli truet enda kraftigere og dermed ikke tørre å si noe til andre voksne.
Mor: Alt med måte, og det er selvølgelig lov å bruke hodet. Barnevernet er også riktig og viktig i flere sammenhenger.
Jeg er egentlig ute etter å nyansere litt. Hva om faren hadde vært trukket inn? Samværsforeldre i Norge blir ikke det. Man hopper over dem og går rett til barnevernet. Det er kanskje en mulighet for at han kunne gått inn og ordnet opp? Kanskje med hjelp av barnevern?
I denne saken kanskje en uaktuell problemstilling. Men siden 25 % av norske barn vokser opp uten å bo sammen med begge foreldre, så er den relevant.
Kampanjen den ene utfordrer oss på vår medmenneskelighet. Men svaret den gir oss når det kommer til barns trygghet er at vi må varsle barnevernet. Jeg kjøper ikke den helt uten videre.
Det er barnevern som kontaktes av apparater utenfor, og de bringer inn andre aktuelle omsorgspersoner før institusjoner blir brakt på bane...
Dette er bare til å bli kvalm av.Hvordan kan det være mulig å være så avstumpet og late som ingenting har skjedd.6 års fengsel er alt for lite, og her må man også følge nøye med på både moren og det nye barnet.Det er lite mellom ørene her.Det absolutt verste jeg har lest på lenge.
Må vi ha barnevernet på banen for å bringe "riktige" omsorgspersoner på banen? Rekkefølgen her er ikke uvesentlig
Hva er det som gjør at disse menneskene får lov til å beholde og ha omsorgen for en 3 mnd gammel baby????? Skal dette få skje igjen?
Det tok meg to sekunder å finne navn og bilde av mor, stefar og denne stakkars babyen de har sammen på internett.
Hjerteskjærende om de får beholde barnet! Da mister jeg all tillit til systemet.
jeg synes det er helt ufattelig at de fortsatt har omsorgen for det lille barnet som ble født 1 januar-
SKAMMELIG!!!
Lars Petter.....
Denne historien er ikke så unik i det store og hele i Norge, det tragiske er at det måtte dessverre gå en liten uskyldig gutts liv til for at hans tragiske livshistorie skulle komme på trykk i Dagbladet. Og ende opp som en debat sak her...
Jeg selv har opplevd mye av det samme som Christoffer, og av min stefar, min mor var dessverre så kuet og satt ut psykisk av min stefar at hun egentlig ikke forstod vad som var riktig eller galt i hans vold mot meg og min mor. Gang på gang gjennom mange år ble vi hentet hjemme hos oss av politiet mens min stefar ble arrestert dritt full og voldlig, samt hadde slått min mopr foran oss søsken og oss til tider. OG hvem gjorde noe for oss barna, helle bygda vi kom fra visste om forholdene, barnevernet og politiet, men gjorde de noe tiltak, eller tokk tak i vår mor for åp få henne ut av dette hælvete, NEI. Og hvor mange har opplevd dette som Christoffer egentlig, og fått hjelp ut av det før det er forseint, og kan ende opp med som Christoffer, eller med at en tar sitt liv, eller havner på skråplanet og blir rusmissbruker eller kriminell, ja gud veit hva. Det står ikke noe i artikelen om moren, hun er vel like mye psykisk medvirkende som Stefaren her, hun må uten enhver tvil ha forstått at dette ikke er påført av guttungen, ingen tåler å påføre seg slike skader og smerter uten at det merkes , og en ville aldri greie å gjennomføre slikt uten å svimme av. Jeg synes 6 år er et hån mot barnet og oss som har opplevd dette på huden og sitter med dette brent på hornhinen som om det var i går etter mange år, et hån mot hans besteforeldre og ikke minst hans far, men hvor var han egentlig, så han ikke noe, enhver far ville sett dette både mentalt men også skadene. Nei denne historien burde bli en bauta på dette temaet om vold hjemme, og mot barn. De har økt straffen litt, men ikke nok, i sedlighets saker i nyere tid, men dommene er jo ingen straff for den som utøver overgrepet eller utøver den fysiske volden. Vel jeg håper at denne saken går videre og ikke blir kun et innlegg og en sak i Dagbladet den 06.04.09 og er glemt den 07.04.09 allerede.
Hilsen MEG.
Din vinkling på denne saken er meget treffende, kandahar. Du vil gjerne være "den andre".
Det er ganske fantastisk at halvparten av befolkningen i dette landet er fratatt muligheten til å være foreldre for barna sine dersom det kommer til samlivsbrudd. Halvparten er fedrene. Så langt jeg kan se ut fra undersøkelser jeg refererer til i min egen blogg, er bare 3 prosent av "skilsmissebarna" bosatt hos far. Resten hos mor..
Jeg vet ingen ting om den drepte guttens far. Det virker som om ingen er interessert i ham i det hele tatt.
Men èn ting vet jeg, og det er at skolen hvor denne gutten gikk, ikke er alene om å lukke øynene. Det foregår sannsynligvis oftere enn vi vil tro. Og jeg er rimelig sikker på at det oftest er der hvor mor har omsorg. Har far omsorgen, er man nok straks mer våken for eventuelle tegn på at barn(a) ikke har det bra.
Dette er saa trist at man kan undre seg at det virkelig gaar an. Bade sykehuset, skolen og bygda har denne lille guttens liv paa samvittigheten. Hvordan kan normale folk leve med seg selv etter aa ha sett med egne oyne at en liten gutt er blitt torturert til dode - uten aa foreta seg noe som helst??
Enig med de over her som sier at det er merkelig at disse folka har en ny unge nå og at ingen gjør noe med det.
Stefaren/faren virker jo som er person som ikke burde ha kontakt med barn overhodet. Og dømmekraften til moren i denne saken ser ut til å være totalt fraværende. Hvordan i alle dager kan hun være skikket til å ta seg av et nytt barn når hun ikke klarte eller gadd å forhindre drapet på det forrige??
Ang det nye barnet: Vi vet ikke om det er satt i gang oppfølgingstiltak rundt dette. Det er også en vesentlig forskjell. Dette barnet er mannens kjøtt og blod. Det er grunn til å tro, iallfall håpe, at mannen vil vise større omsorg for det.
Mannskampen: Du har helt rett. Satt på spissen: Det norske samfunnet må bestemme seg om de vil ha fedre. I så fall bør de snarest følge opp med et lovverk som beskytter relasjonen far - barn. Uavhengig av frs forhold til mor. Vil knskje komplisere foreldrenes hverdag, men man skulle tro at barns beste skulle være i sentrum. Eller?
Jeg må bare spørre, Kandahar; hvorfor er ikke du "den andre" for datteren din? Hvorfor har du ikke kontakt med henne? Mitt inntrykk er at det skal mye til for å nekte en forelder å ha kontakt med barnet sitt. Jeg kjenner ingen fedre (eller mødre) som ikke har kontakt med barnet sitt, med mindre det er det de selv ønsker. Step up! Jo eldre jenta de blir, jo mindre sannsynlig er det at HUN ønsker kontakt med deg. Det finnes få unnskyldninger for å ikke kjenne sitt eget barn.
Siste anonym: Fordi mor trenerer. Avstanden er også så stor (mor flytta bort) at jeg ikke bare kan stikke innom. Det har jeg gjort en gang, og da var hun tilfeldigvis ikke der. Bomtur som kosta meg flere tusen kroner. Når jeg ikke kan få forpliktende avtaler om samvær er det i praksis umulig.
Dette er fullt mulig for mor å gjøre, hun blir også belønna for det ved at jeg må betale ekstra bidrag for de dagene jeg ikke er sammen med mitt barn.
Jeg er i regelmessig kontakt med myndighetene - de kan / vil ikke gjøre noe.
Ditt inntrykk om at det skal mye til for å nekte en forelder å ha kontakt med sitt barn er positivt feil. Hadde det ikke vært for at vi hr så mange fornuftige mødre i dette landet ville flere vært i min situasjon. Mannskampen skriver en del om dette - sjekk der for mer informasjon. http://mannskampen.blogspot.com/
Det er ingen menneskerett å ha barn!! Det er et privilegium, som ikke alle SKAL ha. Blir helt forferdet av å lese om "stolte foreldre til nybakt Balder". Hvordan er det mulig av barnevern, helse, politi, myndigheter, Norge, besteforeldre, naboer, slekt, tidligre mann å tillate at dette skjer. Send bekymringsmelding NÅ. NÅ. FØR det er for sent!!!
Når dere blir gamle, skal jeg passe på dere, mommo. Stakkars lille gutt. Hvem tok vare på han?
Hvorfor er jeg ikke sjokkert over at Brynjar Meling forsvarer denne mannen...
Det går rett og slett kaldt nedover ryggen min når jeg leser slike historier som dette. Er selv far til til 2 små jenter og jeg gjør alt jeg kan for å ta vare og beskytte dem og være en god far for mine 2 kjære barn. Jeg blir så sint, så sint når jeg leser og hører om foreldre som misshandler sine barn til døde. Hvis jeg bare kunne fått fatt i denne såkalte stefaren, så skulle jeg banket ham gul og blå, latt ham smake sin egen medesin. Han skulle vært utstilt på torget, slik at folk kunne kastet stein og spyttet på ham. Dødsstraff er for billigt og lettvint for slike folk og 21 år i fengsel er for lettvint. De må rett og slett tas hardt og gis sin egen medesin slik at det kan virke avskrekkende på folk flest.
Kenneth Mid.
Ang det nye barnet: Vi vet ikke om det er satt i gang oppfølgingstiltak rundt dette.
Det er sant. Man får håpe at noen følger med.
Det er også en vesentlig forskjell. Dette barnet er mannens kjøtt og blod. Det er grunn til å tro, iallfall håpe, at mannen vil vise større omsorg for det.
Nja. Håp kan jeg vel være med på. Men tro, nei, så langt vil jeg ikke strekke meg. For denne fyren feiler faktisk noe. Det er noe galt oppe i hodet på ham. En person som kan gjøre det han har gjort mot et lite barn - uansett om det er 'hans eget kjøtt og blod' eller om det er en vilt fremmed unge han aldri har sett før - en slik person er ikke som han skal. Rett og slett.
Jeg står ved det jeg sa: Denne mannen bør ikke ha kontakt med barn overhodet. Uansett biologisk opphav.
Det er en skam at de får beholde barnet
Håper medfanger tar ansvar og sørger for å gjøre livet til et helvete for denne mannen.Hva faen er det som foregår i bygdenorge?ingen har varslet..ikke en bekymringsmelding!Og mora..hvis man kan kalle henne det..grov og total omsorgssvikt,burde jo selvfølgelig vært dømt.
Legg inn en kommentar