Bedre eller verre før?

Nå i kveld melder TV2, dagbladet.no og VG Nett at Forsvarets sikkerhetstjeneste kan ha drevet med ulovlig overvåkning av norske borgere. EOS-utvalget har satt i gang granskning. Om det har foregått ulovlig overvåkning er på nåværende tidspunkt ikke klart. Men sikkerhetstjenestens leder, kommandør Geir Gade er lite villig til å belyse saken. Når dagbladet.no spør om han kjenner til at det har forekommet svarer han: - Igjen, dette vil jeg ikke kommentere. Vi har ingen presseprofil.

Granskningen vil sikkert gi oss et svar. Om det er det riktige svaret er et annet spørsmål. Jeg er også åpen for at overvåkning, også den som ikke er hjemla i lov, kan være tvingende nødvendig for at sikkerhetstjenesten skal få utført sin hovedoppgave. Nemlig å sikre din og min frihet. Men det er en hårfin balanse. Selv overvåkning som skjer innenfor loven kan misbrukes. Vi opplever daglig at det enten innføres eller foreslås tiltak som sakte men sikkert griper inn i vår hverdag. Brukt riktig, kan tiltakene brukes til å gjøre samfunnet bedre. Brukt feil, eller misbrukt, kan tiltakene føre til at du og jeg får mindre og mindre frihet. Da hjelper det lite at intensjonen i forslaget var utelukkende bra. EUs datalagringsdirektiv er et eksempel på et slikt forslag.

Det som likevel slår meg når jeg leser om dette er: Var ting verre før? Da, som nå, var Norge, og for den saks skyld resten av verden, befolka av mennesker. Da som nå kom vi i forskjellige utgaver: Høy eller lav, kvinne eller mann, intelligente eller mindre intelligente, pene eller mindre pene, lyse eller mørke, naive eller ondskapsfulle, negative eller positive. Da som nå var det menesker som søkte makt. Og mennesker som er eller var fornøyd med en bedagelig hverdag med familie og en mer eller mindre kurant jobb.

Historien har lært oss mye. Veldig mye. Men en ting ser det ut til at vi aldri tar inn over oss. Mange mennesker, langt fra alle, søker jobber og posisjoner fordi det gir dem mulighet til å undertrykke andre. Og historien gjentar seg.

EOS-utvalget ble opprettet i 1996 pga. "omfattende offentlig oppmerksomhet og politisk debatt omkring virksomheten i de hemmelige tjenestene". Det var bl.a. ut fra en erkjennelse om at noen må kontrollere de som overvåker. Men på EOS sine (samme link) sider kan man også lese: "I dag er det stor grad av ro og konsensus omkring tjenestene, og de fremstår som profesjonelle og rettssikkerhetsorienterte." Så spørs det om man opprettholder denne vurderingen dersom granskningen skulle konkludere i en bestemt retning.

Opprettelsen av EOS-utvalget og mange andre kontrollorganer er som regel fornuftige. Men hvor god jobb gjør de når de må sette i gang en granskning mot Forsvrets sikkerhetstjeneste - en institusjon de i følge eget utsagn siden opprettelsen har "ført en regelmessig og tett kontroll av"?

En stor og evigvarende debatt i samfunnet er barns oppvekstvilkår. En viktig debatt forøvrig. Den dreier seg om kjernen - nemlig det at verden går videre. Mennesker dør, men det kommer nye folk inn for å fylle opp og utvikle, noen ganger revolusjonere, det eksisterende. Mennesker som også vil oppleve at historien gjentar seg. Et av de store mantraene nå er barnevern. Det skal brukes mer penger og vi må alle blir mye flinkere til å varsle om mistenkelige forhold.

I mine øyne er også barnevernet noen ganger et nødvendlig supplement. Men er norske foreldre virkelig så udugelige som man kan få inntrykk av? 42 000 barn og unge får hvert år hjelp av norsk barnevern. (Et årskull er noe over 50 000 barn). Siden det etterhvert er en offentlig sannhet at man må varsle mer, så må man tro at tallet på de som skulle hatt hjelp men ikke får det må være betydelig. Jeg har ingen grunn til å betvile dette. Men betyr det at dagens barnevern er den riktige løsningen?

De siste år har det vært flere granskninger av barnevernet i Norge. En av disse er Osloveien skole i Trondheim. For noen uker siden møtte jeg noen av de som har vært elever der. Et interessant møte som ga meg innblikk i menneskeskjebner jeg til nå kun har lest om. I løpet av den seansen sa en av dem noe som egentlig er helt åpenbart men som er fraværende i debatten rundt barnevern i Norge i dag (jeg husker det ikke ordret, men innholdet er riktig gjengitt): -Det er naivt å tro at overgrep og maktmisbruk i norsk barnevern er noen som hører fortida til.

Forkjempere for mer bruk av barnevern glemmer historien i sin iver etter mer varsling. De glemmer at vi alle har lest om det som har skjedd i norsk barnevern. Vi får forsikringer om at det ikke er slik lenger. Det innrømmes at det noen ganger gjøres feil, men unnskyldes samtidig med at det vil alltid forekomme feil. Ingen er ufeilbarlige. Man kritiserer pressen for å sette søkelys på enkeltsaker der overgriperen sannsynligvis er barnevernet og ikke foreldrene. Og man hopper fullstendig bukk over det åpenbare: Hvordan bygger man opp en tillit som historien har revet grundig ned?

Jeg publiserer dette innlegget på min blogg. Internett har revolusjonert hvordan vi lever livene våre. Da jeg var utvekslingsstudent i USA 92/93 var min min eneste norke nyhetskilde en avis jeg fikk i posten annen hver uke. Det var et sammendrag av utvalgte saker fra ukene i forkant. Nyheter om Norges ferd mot USA-VM kunne nå meg tre til fire uker etter at f.eks. kampen ble spilt. Å oppleve en fremmed kultur og et fremmed land i dag er ikke det samme som da jeg gjorde det. Ikke dermed sagt at det var bedre før.

Lund-kommisjonens rapport fra 1996 konkluderte med at ulovlig overvåkning hadde forekommet. Dagens oppslag om at ulovlig overvåkning kan ha funnet sted er derfor ingen nyhet. Derimot er det en påminnelse om at historien gjentar seg. Ting var nemlig ikke bedre før. Ting var heller ikke verre. Ting var bare litt annerledes.