FrPs finanspolitiske talsmann, Ulf Leirstein, er i følge VG nektet adgang til sentralbanksjefens redegjørelse om utviklingen i oljefondet. Begrunnelsen var at presentasjonen kun var ment for pressen. Informasjonsdirektøren i Norges Bank bekrefter dette og viser til at også flere analytikere og investorer er blitt avvist. Hennes begrunnelse for kun å slippe inn pressefolk er blant annet plassproblemer.
Er det fullt, så er det fullt. Også jeg skjønner det. Samtidig skulle det ikke være vanskelig å finne et større lokale dersom pågangen var større enn ventet. Skulle man tro. Dersom Norges Bank ville da.
Pressens rolle i dette blir i mine øyne også litt merkelig. Når f.eks. store artister stiller krav eller nekter pressefolk å ta bilder på konserter, så raser man over at pressen knebles og boikotter ofte hele konserten. Burde man ikke inntatt samme holdning når andre yrkesgruppers arbeidsvilkår, om enn ikke knebles, men iallfall gjøres vanskeligere? Hva om pressen hadde vært stengt ute, mens politikere og fagfolk hadde vært invitert?
I et demokrati spiller pressen en viktig rolle som vaktbikkje. Men dette skjer i et samspill med bl.a. politikere, fagfolk og mannen i gata. Dersom det kun er pressen som får tilgang til førstehåndsinformasjon er dette like alvorlig som at pressen nektes tilgang. Offentlighetens interesse ivaretas ikke i det pressen har tilgang. Offentlighetens interesse ivaretas i det alle har tilgang.
11 mars 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
1 kommentarer:
Dette handler vel stort sett bare om en ting: man ville unngå ubehagelige spørsmål. Journalister tar typisk notater, og kommer i alle fall ikke med kritikk før de har fått tygget på sakene, lenge etter at pressekonferansen er over. Da er det noe annet med folk som allerede kjenner stoffet, og derfor i utgangspunktet kan stille kvalifiserte kritiske spørsmål.
Dem ville ikke Norges Bank ha - forståelig nok.
Legg inn en kommentar