Norge og menneskerettighetene

At Norge atter en gang får en dom i mot seg i Strasbourg er pinlig. At man prøver å vri seg unna en soleklar dom ved å ta i bruk juridisk pedanteri kan ikke beskrives som annet enn patetisk. Ingen av delene er derimot overraskende. At Staten prøver å vri seg unna lover, regler og dommer er ikke noe nytt. Det er derimot litt opsiktsvekkende at media raser. Denne gangen dreier det seg nemlig om noe de forstår: Ytringsfriheten.

I går skrev jeg en blogpost der jeg stilte spørsmål ved rettsikkerhetens kår i Norge. I dag følger jeg opp med menneskerettighetene. Den direkte årsaken til det, er en kommentar Sigrun skrev til nevnte post. Hun skrev blant annet: "Menneskerettighetene regulerer samhandlingen mellom det offentlige og det enkelte individ. Likevel lærer ikke kommende leger, sykepleiere, psykologer og andre noe om menneskerettighetene. Selv ikke helsearbeidere som utøver tvang og makt, får lære om de grenser menneskerettighetene setter." Dette er noe alle bør notere seg bak øret.

Men tilbake til siste døgns begivenheter.

Det er nå for sent å anke dommen. Når man har blitt dømt for noe i en domstol og ikke anker betyr ikke det at man nødvendigvis er enig i dommen. Derimot betyr det at man aksepterer den. Iallfall vil det bety det for Jørgen Hattemaker. Han har nemlig ikke et kobbel av advokater til fri disposisjon. Advokater som kan lese dommer forlengs, baklengs, opp-ned og sikkert på flere språk med kun et mål for øyet: Å finne et finurlighet man må ha juridisk embedseksamen eller 20 års erfaring som broiler-politiker for å skjønne bæret av. Alle disse ressursene og all den fantasien bruker man for å opprettholde et, i følge mennskerettighetsdomstolen i Strasbourg, klart brudd på menneskerettighetene i Norge.

Når man bruker så mye ressurser på, i full offentlighet, kjempe mot ytringsfriheten, hvordan ivaretas da menneskerettighetene på områder som ikke får like mye oppmerksomhet fra den frie (gjelder ikke NRK) og kritiske presse?

At jeg valgte å skrive dette i dag er fordi saken er aktuell. At det tilfeldigvis skulle bli samme dag som Amnesty har en kampanje for ytringsfrihet, viser bare hvor viktig det er at man alltid kjemper for ytringsfriheten.