Justismord?

Etter domsavsigelsen i dag, hevder Ronny Kjeldsen at han er utsatt for et justismord i den såkalte dødens gård-saken. Han peker på at retten har brukt et vitnemål som retten har funnet lite troverdig til å dømme ham.

Det har etter hvert blitt en obligtorisk øvelse å kalle en dom for justismord. Om det er riktig eller gal påstand denne gangen, vet jeg ikke. Aktoratet er selvfølgelig fornøyd. Forsvaret ikke.

Derimot vet jeg at det er vanskelig å etterprøve en slik påstand. Selv om vitnemål, spesielt fra fornærmede og / eller tiltalte legges stor vekt i bevisføringen, dokumenteres de ikke. Skal f.eks. jeg som utenforstående forsøke å etterprøve påstanden til Kjeldsen kan dette derfor vise seg meget vanskelig. Enda vanskeligere ville det vært dersom det var snakk om en sak som fikk enda mindre oppmerksomhet i media.

Den siste uka hadde jeg mitt første møte med norsk rettsvesen. Heldigvis kun som tilhører. Saken jeg tilfeldigvis endte opp med å følge har vært omtalt i norske medier tidligere, men var totalt ukjent for meg. Etter at tiltalte var dømt både i tingrett og lagmannsrett tidligere er saken nå tilbake i lagmannsretten fordi høyesterett har påvist saksbehandlingsfeil der. Likevel er det merkelig å oppleve at aktorat og forsvar ikke forholder seg til tidligere rettsrunder, men til politiavhør. Siden rettsforklaringer ikke er nedtegnet, er det lite å forholde seg til. Politiforklaringer er derimot nedtegnet, men ikke en del av domspremissene.

Mine dager som tilhører fikk meg også til å tenke på Tore Sandbergs arbeid og hans valg av saker. Er det tilfeldig at det er sakene har hatt stor medieoppmerksomhet mens de pågikk? Ikke fordi jeg tror at Sandberg er opptatt av oppmerksomheten. Tvert i mot lurer jeg på om det kun er disse sakene som i realiteten kan vise seg mulige å etterprøve. Rett og slett fordi det er de eneste der man har notater, opptak m.m. fra selve rettsaken.