Riktig tanke, feil løsning

At Storberget vil gjøre det lettere for fedre å få tilgang til fri rettshjelp i barnefordelingssaker er i utgangspunktet en fin tanke.

Dessverre er det feil løsning. Utfordringen er å lage et lovverk som ikke tar utgangspunkt i at man må være gift for å være far. 

Løsningen i dag bør være å fastsette farskap på bakgrunn av DNA. Ikke bare vil en slik løsning likestille mor og far. Det vil også løfte barnefordeling ut av skilsmisseoppgjørene. 

Så kan man spørre seg om hvorfor loven ikke justeres i tråd med samfunnsutviklingen. Dagens lovverk tjener hverken fedre eller barn.

Avkledd kvinnekamp

Da jeg var ung og naiv trodde jeg at kvinnekamp bl.a. dreide seg om å få frem de kvinnelige verdier, mer omsorg i det offentlige osv. Etter å ha lest uttalelsene til statsrådene Huitfeldt og Halvorsen om Sponheim, er jeg ikke lenger i tvil: Kvinnekamp dreier seg om at kvinner skal få lov til å oppføre seg like arrogant og motbydelig som de menna man i sin tid kritiserte.

Kvinnekampen er avkledd og står i dag naken bak et fikenblad. Og det er ikke noe vakkert syn.

Hva har man å tape?

Det ser ut som om det ikke blir noen granskning av UDs opptreden i Martine-saken. Det er ingen overraskelse. Men det er likevel patetisk.

- Dette er ikke en sak for komiteen. Støre har svart hva han og departementet har gjort, og i det svaret opplever jeg at alt som kan gjøres er blitt gjort. Det er en forferdelig sak, men jeg leser brevet til Martines far litt i en kontekst at det her er en familie som har opplevd noe fryktelig traumatisk, og at brevet er et uttrykk for det, sier SPs Rune J. Skjælaaen til VG Nett.

En granskning kunne konkludert med at Støres beskrivelse var riktig. Eller at den er feil. Dersom man er så sikre på at Støre har rett - hva har man da å tape på å granske? Det vil jo bare gi mer tyngde til Støres redegjørelse.

Dette lukter, og det lukter ikke godt.

Oppdatert: Slik jeg oppfatter Martines far er det litt mer proaktivitet og tilstedeværelse, som f.eks. det vi ser fra UD i forbindelse med drapene i Kongo, han etterlyser. 

Oppdatert 2: Olav Thune forteller om sine erfaringer med UD i flere saker, og bekrefter inntrykket Martines far sitter igjen med. Jeg håper flere står frem med sine historier. Om Støre har rett, så har han uansett ingenting å vinne på at det sås tvil om UDs oppfølging av nordmenn utenlands. Det inntrykket kan kun rettes opp ved at man gjennomgår rutiner m.m. i en åpen høring.

Banale faktafeil

Både dabladet.no og VGNett gjengir i dag en NTB-melding der RBKs daglige leder Nils Skutle omtales som styreleder. RBKs styreleder heter forøvrig Terje Svendsen.

Ingen stor sak, men det er slikt gjentatt slurv som gjør at jeg mister mer og mer tillit til norske medier. 

Kvotering er diskriminering

I et land der en av de største statsministerne etter krigen er en kvinne. I et land der 4 av 7 partiledere er kvinner. I et lander finansminister og forsvarsminister er kvinner. I et land der mer enn halvparten av de som tar høyere utdanning er kvinner. I et slikt land er jeg ikke i tvil om at vi trenger sterkt fokus på kjønnskvotering. Det er åpenbart at kvinner ikke har nok muligheter og stadig holdes nede. Av selvtitulerte statsministerkandidater til valget er 2 av 3 reelle kandidater forøvrig også kvinner. 

Heldigvis har vi en handlekraftig likestillingsminister (også hun kvinne - når får vi en mann?). 

Det viser seg nemlig at 40% (!!) av statlige utvalg oppnevnt i 2007 ikke oppfyller likestillingslovens krav om minst 40% representasjon fra hvert kjønn. Det kunne man selvfølgelig gjøre mange morsomme poenger ut av. Men hva er egentlig problemet?

Jeg stiller spørsmålet fordi jeg opplever hele problemet som oppkonstruert. I VGs oppslag om saken er det f.eks. ingenting som tyder på at utvalgene ikke har fungert, at noen har blitt forbigått pga. sitt kjønn osv. Det eneste problemet som løftes er at det i en god del utvalg ikke er nok medlemmer av det ene eller andre kjønn.

Hele kjønnsproblematikken begynner i mine øyne å bli litt krampaktig. I mannsmeldinga kan vi bl.a. lese at kjønn først og fremst lese at kjønn er et resultat av kultur og påvirkning og ikke biologi. Jeg skal ikke gå nærmere inn på hva jeg synes om det. Men skulle vi fulgt den tankerekka fullt ut, budre det vært en del andre ting en biologisk kjønn som skulle vært kriteriene i kjønnkvoteringen.

For 30 år siden var kjønnskvotering mest sannsynlig et fornuftig tiltak for å utjevne forskjellene mellom menn og kvinner. I dag mener jeg virkemiddelet heller virker mot sin hensikt. I 2009 risikerer faktisk både menn og kvinner å bli satt til side av kandidater med motsatt kjønn. Ikke fordi den andre kandidaten har bedre kvalifikasjoner men fordi den har et annet kjønn. Det er også diskriminering. Riktig nok lovlig diskriminering. Men like fullt diskriminering.

Andre bloggere om temaet: Sutrekopp og Hanne Blåfjelldal .

Er norske jenter dumme?

Støtt og stadig undres jeg over om norske jenter er dumme. Eller om vi skal forledes til å tro de er dumme og uten evne til å ta til seg og vurdere informasjon på selvstendig grunnlag. Nå sist ved at Rød Ungdom er ute og kritiserer H&Ms siste kampanje. De beskylder bl.a. kjeden for å bruke en syltynn modell.

- Kampanjen er veldig massiv. De syltynne modellene er med på å skape slankehysteri. Hennes & Mauritz har fått kritikk før, men de har tydeligvis ikke skjønt poenget. Vi føler vi må gjøre noe for å få dem til å skjønne det, sier leder i Rød Ungdom, Mari Eifring, til VG Nett .

Jeg googla modellen som er brukt i kampanjen, Daria Werbowy. Dama er ikke rund, men jeg kan heller ikke si hun er syltynn. Målene 86-61-86 tyder vel heller ikke det.

Kampanjen får kanskje medlemmer i Rød Ungdom til å frykte bikinisesongen. For de fleste andre tror jeg kampanjen forstås som det den skal: Et fremstøt fra H&M for å selge mer klær.

Selvironi?

Er det bare jeg som synes det er rasende festlig at Rødt, talspersoner for en ideologi verden har sendt til historiens skraphaug, vil sende Nina Kari Monsen samme sted?

Opphavsrett

Dersom jeg lager en sang, skriver en bok etc. så beskyttes jeg av opphavsretten. Lager jeg (en mann) et barn, er jeg derimot ikke beskyttet i det hele tatt. 

Det er ganske utrolig at Anne Holt og Tine Kjær kan få seg til å skrive en kronikk om foreldreskap uten å nevne pater-est. 

Hatske utfall

Jeg er enig i at Nina Kari Monsen er krass, til tider hatsk, i sin omtale og argumentasjon rundt den nye ekteskaps- og ikke minst barneloven. Men til nå har jeg ikke sett at hun har beskyldt noen for å ha liv på samvittigheten.

Rangerering verst - best skal jeg holde meg unna. Men den delen av bibelen som omtaler bjelker, flis og øyer var kanskje ikke så dum likevel. 

Og ja, jeg vet at Sejersted ikke beskyldes for å ha liv på samvittigheten, men at prisen han gir ut kan ta liv. Gjengivelsen over er likevel mer presis enn den Dagbladet til stadighet omgir seg med. Å starte med handicap er nemlig langt fra det samme som å være handicappet.

Samværssabotasje

Når det i Norge ikke bare er lov til å sabotere barns samvær med far, men når man gjør det, så må far betale bidrag for de ekstra dagene mor har "byrden" med å ta vare på barnet.

De siste ukene har vi sett noen konsekvenser av det som sannsynligvis er samværssabotasje. Historien om Christoffer opprørte oss alle. Og nå i helga ble en kvinne stukket ned av sin eks på Grunerløkka. Årsaken til knivstikkingen er så langt vi vet et ønske om å få tilbringe tid med sin datter.

I Norge er det i dag fullt mulig å "ligge seg til en unge", oppgi hvem faren er og holde ham økonomisk ansvarlig for "gjerningen" UTEN at han får rettigheter i fht. samvær etc. Man blir far gjennom sitt forhold til mor, ikke gjennom sitt forhold til barnet. Men begrunnelsen for å betale bidrag, er derimot ens forhold til barnet..

I et samfunn der ekteskapet ikke lenger er mer stabil enn andre samlivsformer, er det merkelig at pater est og ikke DNA skal være hovedregelen når farskap fastsettes. I et samfunn der man skifter partner oftere enn før, er den biologiske forelder det mest stabile holdepunkt man kan gi et barn. Det burde kanskje lovverket snart reflektere. Å gi ugifte fedre foreldreansvar automatisk vil i større grad også legitimere bidragsordningen. 

Likestilling av mor og far fra fødselen vil gi alle barn rett til to foreldre. Det vil også medføre at voksne mennesker tvinges til å samarbeide til barnets beste. Å gjøre foreldreretten og plikten til noe som er uavhengig av samlivsform vil i mine øyne styrke barnets posisjon i treenigheten mor - barn - far. Et barn har rett til to foreldre, da er det vår plikt som foreldre å leve liv som gjør dette mulig. At vi ikke kan eller vil leve sammen, er greit. Men at det skal ramme en uskyldig tredjepart. At jeg er/var en dårlig ektemann gjør meg ikke automatisk til en dårlig far.

Og nei, det løser ikke alt. Men det er stor grunn til å tro at far kunne stoppet drapet på Christoffer og at irakeren i Oslo ikke hadde knivstukket eksen dersom de hadde hatt regelmessig samvær med barnet. 

Mannskampen har også gjort seg noen tanker.

Oppdatert 040509: Høyre og FrP er på banen i fht straffutmålingen. At ingen politikere til nå har tatt opp problematikken rundt samværssabotasje, viser bare hvor oversett problemet er. 

Den hellige(?) treenighet

LLH, KrF og Nina Kari Monsen - per i dag Norges tre mest profilerte forkjempere for ekteskapet.

Den man elsker, tukter man?

Paradoks

Francis Sejersted har i dag et debattinlegg som dreier seg om ytringsfrihet. Innlegget kan leses på dagbladet.no.

Er det bare jeg som synes at det er merkelig at dagbladet.no ikke åpner for debatt rundt et debattinnlegg som dreier seg om ytringsfriheten?

Går vi for fort frem?

Jo mer jeg setter meg inn i problemstillingen, jo mer blir jeg i tvil om det som skjer rundt den nye ekteskapsloven er fornuftig. At KrF er motstander av den, har gjort at jeg instinktivt har forsterket min støtte til den.

Isolert sett har jeg ingen problemer med at homofile får barn. Og det er selvfølgelig nok av beviser på at barn kan ha det bra uten at de har kontakt med sin biologiske far. 

Men så var det dette med å sette det inn i sammenheng.

Tidligere denne uka hadde Nrk Puls et oppslag om at andelen alenemødre øker. Vi vet også at samværssabotasje er et ganske stort problem. Men siden det ikke anses å være et overgrep mot barnet, settes det ikke inn sanksjoner mot det.

Så kommer mitt dillemma: Når staten tar seg den frihet å bestemme at noen barn kan vokse opp uten far, hvorfor skal mitt barn måtte? Eller hvorfor skal ikke en mor få full rett til å nekte den biologiske far tilstedeværelse i barnets liv? Har jeg en større forpliktelse overfor mitt barn siden det er unnfanget ved samleie, enn jeg ville hatt om det var unnfanget på annen måte? 

Og motsatt: Hvordan skal jeg som far vinne gehør hos myndigheter i min kamp for å få være en del av mitt barns liv, når man via lov har sagt at far ikke har betydning i noen tilfeller? Og er staten bedre rustet til å ta en beslutning enn meg? Eller barnets mor?

Jo mer jeg leser om og tenker på dette, jo mer i tvil blir jeg. Går vi for fort frem?